Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Kampen mellem natur og sivilisasjon
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
28
DAMANLEGG OG KANALER I KAMPEN
nesker, bli opgitt som boplass og bli utlagt til naturpark.
Sivilisasjonen har der måttet opgi kampen mot naturen. Ellers
lever mange nordmenn i stadig redsel for skred. Eierne av
en gård i indre Sogn som er sterkt truet, har således i årevis
betalt «avgift» til St. Jørgens hospital i Bergen, og syntes å
merke at sprekken oppe i fjellet videt sig ut et år de prøvde
med å spare pengene. Når det gjelder naturkatastrofer er det
vel så at religionen, magien, kan gi større trøst enn
natur-videnskap og teknikk. Selvsagt kan ikke de store jord- og
stenskredene i Norge forhindres. De er ledd i naturens
store arbeide med å utforme landet vårt, et arbeide som har
pågått i millioner av år, og kommer til å fortsette lenge efter
at den siste nordmann er død. Men det forhindrer ikke at vi
bør drive geologisk forskning på området, slik at folk kan bli
advart og flytte i tide før skredet kommer. I det små kan vi
også gjøre forebyggende arbeider.
Oversvømmelser hører til de naturkatastrofer som
menneskene selv kan ha skyld i (bl. a. ved å hugge ut skogen), og
som de kan råde bot på ved skogplantning, damanlegg og
kanalgraving. I land som Norge med sine mange og store
sjøer er det hele et teknisk-økonomisk spørsmål og langt fra
uløselig. I andre land er jo forholdene vanskeligere, men
overalt kan dog mennesket og maskinen utrette meget. Det gjelder
særlig kampen mot tørken.
Fru Leser: Nei, det skal De ikke få innbilt mig! Det regner
bare når Vårherre vil.
Herr Leser: Kanskje De sikter til noen forsøk som er blitt
gjort på å få regnet til å komme ned ved hjelp av store
eksplosjoner? Vanndampen i luften har jo lettere for å
kondensere sig til dråper når den har små partikler å samle sig om.
Jeg: Det har De rett i, men jeg tror ikke det er blitt noe
ut av det, iallfall ikke regn. Når f. eks. London bare får
halvparten av den solbestråling stedet hadde før menneskene
fylte luften med røk og støv, så kommer det av at tåken
danner sig om røkpartiklene fra de hundre tusener av kaminer.
Men det blir ikke regn av det. Jeg siktet derimot til at tørken
kan overvinnes ved overrislingsanlegg, ved kunstig vanning.
Nilens regelmessige oversvømmelse av det egyptiske lavland
var et av de mest kulturfrembringende naturfenomener man
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
