Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Maskinen, mennesket og dyrene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
MASKINEN, MENNESKET OG DYRENE
Isitt fortryllende eventyr om katten som gikk sine egne
veier, har Rudyard Kipling fortalt om hvordan
menneskene fikk husdyr, så sant og riktig som det bare kan gjøres
i den fri diktning. Den ville hund og den ville ko og den
ville hest, alle trekkes de til menneskets hule av de goder
mennesket kan by dem, regelmessig foring og trygge kår. Alen
katten, han gikk villsom og ensom i de våte ville skoger,
svinget sin våte ville hale, og alle steder var like gode for
ham. Men også katten satte pris på en skål melk og en varm
plass ved ilden i menneskets hule, så han innfant sig foran
hulens inngang og vilde prøve å opnå disse ting mot visse
forpliktelser — men uten å opgi sin frihet. Det lyktes: Katten
blev menneskets husdyr på en helt annen måte enn de andre.
Hunden blev menneskets slave og tro venn, katten derimot er
aldri blitt slave. Katten har beholdt sine villdyrinstinkter og
villdyrmanerer, ernærer sig av jakten, endog midt i storbyen;
og selv om den kan slutte et opriktig vennskap med
mennesket, biir det på like fot. Det er da også mange mennesker
som ikke kan fordra katten, som de finner lumsk og
upålitelig, mens de £ eks. er glad i hunden. De derimot som
virkelig liker katten, setter den desto høiere, nettop fordi de
vurderer den som det merkelige stykke natur den er. Og
mennesket kan undertiden lengte efter å se noe som de ikke har
undertvunget sig, ikke ødelagt, ikke knust. Det er kanskje
derfor vi liker å se på katten, vi som er glad i den. Dens
halesving og spisse villdyrører forteller forjettende om frihet
— uten ansvar. Det hender at vi savner frihet og synes at
ansvar har vi nok av.
Den del av menneskeslektens historie da mennesket har
vært seierherre i livskampen på vår jord, er forsvinnende kort
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
