Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Maskinen, mennesket og dyrene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
36
MENNESKET — DET FARLIGSTE AV ALLE ROVDYR
i forhold til de hundre tusener av år da mennesket var det
forfulgte, det efterstrebte bytte for sterkere, hurtigere og
farligere dyr. Det var den gryende teknikk som gjorde
mennesket til seierherre i denne kamp. Menneskene hadde hjerne
nok til å trosse ilden, til å søke beskyttelse ved flammene fra
bålet, det alle andre skapninger vek fra i redsel. Og så
begynte den lange og møisommelige utvikling av våben og
fangstredskaper, feller og garn og alle disse ting som gjorde
menneskene til jordens ubetinget farligste rovdyr.
Det som er igjen av den høiere dyreverden, lever på en
måte på menneskenes nåde, og den nåden kan det sannelig
være så som så med. Barmhjertigheten, som skulde være
menneskets adelsmerke, forstanden, evnen til å vurdere hvilken
betydning de forskjellige dyr har i naturens husholdning og
hvilken direkte nytte menneskene kan ha av dem, kan feies
fullstendig til side når menneskenes rovgriskhet kommer inn og
ofte biir den eneste bestemmende faktor.
Maskinkulturen gav menneskene våben som gjorde det å
drepe villdyrene til en temmelig ufarlig sport. Rovdrift og
hensynsløs nedslaktning for pengevinning eller simpelt hen i
rå mordlyst uten noen som helst undskyldning, er det som
har preget menneskenes ferd på dette felt helt til den siste tid,
da det har vært reist kraftig motstand mot det.
Takket være maskinen har menneskene nå kunnet komme
til med sine geværer, gift, harpuner og andre
slakteinnretnin-ger så å si overalt på jordkloden hvor dyrene før hadde levd
under naturens egen lovgivning. Det har vært uhyre formuer
å tjene, og den norske hvalfangst i Sydishavet er et av de
beste eksempler på hvordan menneskene kan dra halve
jordkloden rundt for å finne frem til nye felter for sin
virksomhet, men også hvordan disse rikdomskilder utnyttes
hensynsløst. Forgjeves har forutseende menn advart mot den
skammelige rovdrift som før eller senere måtte ødelegge denne
blomstrende næringsvei, forgjeves har de pekt på hvordan
den ene hvalart efter den annen er blitt utryddet av
menneskene. Nå går også finnhvalen og blåhvalen, som på grunn
av sin hurtighet og manøvredyktighet og sine fjerne
opholdssteder holdt sig lengst mot utryddelsen, sin sikre undergang i
møte. Mot menneskenes teknikk kan intet dyr stå sig, og når
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
