Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Maskinen, mennesket og dyrene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
40 NATUREN TAR HEVN OVER TEKNISERINGEN
jo begynner å gå nedover efter en viss alder,
kyllingkjøttpri-sen og de sesongmessige svingninger på kjøtt- og
eggmarke-det. Foringen er også fastsatt videnskapelig, både
kvantitativt og kvalitativt, for å være så økonomisk som mulig, gi
det størst mulige utbytte av egg og kjøtt med minst mulige
utgifter.
Naturligvis blev det snart gjort forsøk med hvad
elektrisiteten kunde utrette i hønseriet. Ikke bare blev eggleggingen
stimulert ved hjelp av elektrisk lys og inkubatorene elektrisk
opvarmet, men kyllingene fikk elektrisk høifjellssol, slik at de
hurtigst mulig kunde bli «modne» for slaktning. Det er dog
enkelte erfaringer som tyder på at tekniseringen av
hønsefarmene har gått for vidt, og her er et eksempel fra England:
Fabrikken begynte i 1926 med en bestand på 10000 høns,
som efter hvert har øket til 200000. Alt foregår efter mønster
fra maskinindustrien. I hver av de elektriske
kjempeinkuba-torer er der plass for 16000 egg. Hønsene er anbragt i
gitterbur, tusener på tusener i lange rekker og i mange rader
over hverandre. Hønen kommer aldri ned på jorden, får aldri
sparke og mulde sig, som det er dens instinkt å gjøre det.
Bunnen skråner, så når egget kommer, ruller det ned i en
renne, som fører videre til et transportbånd. Mat- og
vann-tilførslen foregår helt maskinelt, fjerning av den verdifulle
hønsegjødsel likeså. Hønsene lever i kraftig elektrisk
belysning 14 timer hvert døgn, vinter som sommer. Men naturen
har tatt hevn! Det viser sig at dødeligheten i løpet av de
siste ti år har steget fra 5 til 26 procent blandt disse stakkars
tekniserte dyrene, og vitaliteten har gått påtagelig ned.
En lignende teknisering har foregåt overalt hvor dyrene
avgir råstoff, levende eller døde. I Amerika har det vært
bygget fjøs, «roto-lactorier», hvor kuas rolle som det
produ-duserende ledd i en melkefabrikk er markert ved at den er
anbragt på et slags cirkulært transportbånd, og får vann, mat,
melkes, bedekkes, kalver og til slutt blir slaktet med mest
mulig maskinmessig presisjon. Den typisk norske metode, med
foring på bås i fjøs om vinteren og et herlig liv på seteren om
sommeren, svinner mer og mer i vårt eget land. Men at det
er en sammenheng mellem de forferdelige herjende
kvegsyk-dommer og «tekniseringen» av kuene, derom kan det ikke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
