- Project Runeberg -  Mennesket og maskinen / Første bind /
39

(1937) [MARC] Author: Georg Brochmann
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Maskinen, mennesket og dyrene

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

DYRENE SOM PRODUKSJONSMASKINER 39

hønsene spaserende omkring på tunet, tamme og høist
individualistiske, så er det fordi det i en landsens husholdning kan
lønne sig å holde noen høns til å spise avfallet og forsyne
huset med de egg som trenges til eget forbruk.

Det typiske, moderne hønseri er en fabrikk, hverken mer
eller mindre. Ved systematisk avl er man kommet frem til
hønseraser med ganske bestemte egenskaper, enten man nå
legger hovedvekten på salg av kyllinger til mat,
eggproduksjon eller den mest innbringende kombinasjon. Naturens
op-rinnelige og eneste hensikt med eggene var jo at de skulde
klekkes ut av den høne som selv hadde lagt dem, og med et
par kuli om året var bestanden sikret, selv med stor
«beskatning» fra rovdyrenes side. Da menneskene tok hønsene som
husdyr, tok de eggene fra dem, og lot dem bare få ruge ut
noen få. Og da enkelte høner og hønseraser egner sig bedre
til rugning enn andre, la man an på å få frem raser som la
mange egg, helst hele året igjennem, og andre raser som var
flinke rugere, som overtok rugingen, og samtidig blev fetet
for slakt. Slike hønseraser la gjerne forholdsvis få egg, men
var til gjengjeld «vinterverpere». Et skritt videre var à frata
hønsene rugingen helt og holdent, og la dem besørges av
kalkunhøns, som kunde ruge ut langt større kuli, og ikke tape
kostbar tid med det, da kalkunens egg ikke har kommersiell
betydning. Men ennå var selv et stort og rasjonelt hønseri i
noen grad efter naturens ^mønster, ennå var det en smule
«menneskelighet» over det.

Et langt skritt i retning av teknisering blev tatt da man
innførte rugemaskinen, som sikkert og uavhengig av rugernes
større eller mindre grad av oplagthet kunde frembringe kuli av
ubegrenset størrelse, når de bare blev forsynt med befruktede
egg. På alle moderne hønsefarmer kommer kyllingene til
verden i rugemaskiner, inkubatorer, i tusenvis, og blir overlatt
til «kunstige mødre», kasser med bestrykning av varm luft og
fjær hengende ned i lav høide som surrogat for de moderlige
vinger, dem kyllingen før kunde krype under, men som nå
bare er forbeholdt de få som klekkes ut under primitive og
naturlige forhold. Statistikere har med stor nøiaktighet regnet
ut det økonomisk riktige tidspunkt for slaktningen. Det
avhenger av vedkommende hønserases eggproduksjonskurve, som

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Sep 29 17:25:02 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/mom/1/0067.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free