Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Arbeidsskolen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FOLKEHØJSKOLEN I DANMARK OG I NORGE 47
moderne verden. På enkelte steder blev det i Norge i
1870-årene oprettet folkehøjskoler efter dansk mønster, men de har
siett ikke fàtt den betydning for norsk ungdom som
folkehøi-skolene fikk i Danmark. Der har man med rette sagt de stolte
ord om dem at de vant innad hvad landet tapte utad ved
landavståelsen til Tyskland i 1864. I Norge stilte folkehøiskolene
sig oprinnelig de samme mål som i Danmark, å gi
landsungdommen levende historisk undervisning, nasjonal kulturarv,
men samtidig gi dem praktiske kunnskaper for det daglige liv,
teknisk innsikt og forståelse av naturlovene. Mens flere av
den danske folkehøjskoles menn er berømte ingeniører og
agronomer, er den norske folkehøiskole i stor utstrekning blitt en
tumleplass for teologer og nasjonalromantikere, som står
maskinkulturen og dens krav til oplæringen meget fjernt.
Yrkesskolene, hvor ungdommen får direkte faglig oplæring
for det som skal bli ens livsgjerning, spiller en stadig økende
rolle i alle kulturland, og der har Norge søkt å komme efter,
skjønt vi ennå ligger langt tilbake. Før optagelsen på
yrkesskolene underkastes elevene nå (iallfall i Oslo) psykotekniske
prøver, «tests», som skal gå ut på å klargjøre hvilke fag
aspiranten egner sig til.
For å prøve en gutts håndlag biir han f. eks. stillet ved en
liten ambolt. Ved hjelp av hammer og tang skal han banke
ut et firkantet blyemne til en kile. Tiden han bruker, måten
han arbeider på og resultatet er alt av betydning for
bedømmelsen. Så får han en annen tang og et stykke myk jerntråd,
som skal bøies til en bestemt «figur», f. eks. et malteserkors.
En slik prøve kan være meget avslørende for guttens evner
til praktiske ydelser.
I mange fag er det bra å ha en stø og rolig håndføring.
Den prøves ved at aspiranten biir pålagt å føre en nål inn og
ut av huller og mønstre i en kobberplate uten å røre ved
kantene. Hver gang nålen er borte i platen, sluttes en elektrisk
strømbane, som fører til et registreringsapparat. En «prikkfri»
føring av nålen skulde tyde på at vedkommende egnet sig til
å bli gullsmed eller finmekaniker.
For alle som skal bli maskinpassere, gjelder det å finne ut
reaksjonstiden, den tid det tar fra at sansene observerer et eller
annet og til de motoriske nerver fra hjernen får satt de rette
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
