Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Arbeidsskolen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DEN HØIERE SKOLE I NORGE 49
Arbeidskontor som en kommunal institusjon. Alle
arbeidssøkende kan bli prøvd, hvis de ønsker det.
Vår såkalte høiere almenskole, middelskole og gymnasium,
bygger nå på folkeskolens grunn, slik at man efter endt folkeskole
går inn i middelskolen, derfra over i gymnasiet. I denne skole
har lærerne universitetsutdannelse, og skulde ha trening i
videnskapelig tankegang. De skal heller ikke, som i folkeskolen,
undervise i alle fag for alle alderstrin, men beherske et par
fag. Vårt nuværende gymnasium er et kompromiss mellem to
systemer, den gamle «lærde» skole og den moderne real- og
sprogskole.
Den gamle klassiske skole, som var ment å være forskole
for universitetet, lærte elevene meget få fag, med hovedvekten
på latin, morsmålet og historie. Den matematikk som lærtes
var «ren», uten tanke på den praktiske anvendelighet. Målet
var å trene elevene op til logisk tenkning, ikke å lære dem op
i alskens praktiske ferdigheter. Teorien var denne: med
grundig kjennskap til latin kunde elevene hurtig lære sig de levende
sprog, og med sin opøvde logiske tenkeevne skulde de lett
tilegne sig de forskjellige fag ved universitetet eller sette sig inn
i de kunnskaper de ellers måtte få bruk for. Det er underlig
å tenke på at i det nittende århundre, mens hele verden blev
omdannet av maskinen, var det den greske og romerske
oldtidskultur elevene ved den høiere skole i Norge virkelig lærte
å kjenne. At en del av dem — tross alt — blev dyktige
arbeidslivets menn viser at de må ha hatt stor motstandskraft
og sterk evne til å ta igjen det forsømte når de kom ut av
skolens innflytelse.
Men så slo det om, gymnasiet skulde legge hovedvekten på
de levende sprog, en mer anvendelig matematikk og de
forskjellige naturfag. Nå er gymnasiet opdelt i tre «linjer» (fire,
hvis en regner Norrøna-linjen), og er ikke bare en forskole til
universitetet, de forskjellige høiskoler og høiere yrkesskoler,
men gir svært ofte den avsluttende utdannelse som de unge
menn og kvinner går ut i livet med.
Selv om den høiere skole fyller sin opgave langt bedre enn
folkeskolen sin, er det ikke tvil om at også den krever
omlegging skal den svare til maskinalderens krav. Mens den
ennå er en utpreget «kateterskole», hvor undervisningen med-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
