Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Arbeidsskolen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
AMERIKAS KONSTRUERENDE SKOLE
5i
Begge er de løsrevet fra de europeiske tradisjoner, begge har
et utpreget funksjonalistisk syn på skolen, menneskenes hele
syn på livet, mentaliteten, er en helt annen enn i Vest-Europa.
Det amerikanske skoleideal er den konstruerende skole,
ledet av en slags overingeniør efter de samme prinsipper som
en privat industriell bedrift. Den føderative makt, det hvite
hus i Washington, har ingen direkte kontroll over det
amerikanske skolevesen, det finnes da heller ikke noe som svarer til
vårt «Kirke- og Undervisningsdepartement» (hvilket
bedrøvelig betegnende navn!), ikke noe lovordnet, landsomfattende
skolesystem, som hos oss. Heller ikke de enkelte av statene
har den samme makt over skolevesenet som vi finner i alle
europeiske land — undtagen i dem hvor skolen helt er
underlagt kirken. Statene har riktignok stilt op visse
minimumskrav og regler for undervisningstiden (akkurat som den har
lover om arbeidstiden i en fabrikk), men selve skolens arbeide
overvåkes av lokale myndigheter, boards of education,
utdannel-ses-råd.
Systemet har helt oplagt sine mangler, ledelsen biir ofte
tilfeldig og planløs, den intellektuelle standard kan bli
betenkelig lav. Analfabetismen er forbausende høi, spesielt blandt
ne-gerbefolkningen. De rike og tettbygde strøk kan ha gode
skoler, mens de fattige og spredte bygder har riktig dårlige. (Det
samme gjelder også Norge, fordi statens minimumskrav er så
lave, at enhver kommune som kan, prøver å heve dem.)
Systemet tiltaler heller ikke amerikanernes sans for effektivitet,
og det er nå i Amerika en tydelig tendens i retning av å få
skolevesenets ledelse mere centralisert, iallfall å få et
centralinstitutt for forskning på undervisningsområdet, slik at man
undgår at så å si hver kommune eksperimenterer med sine
egne metoder og mer eller mindre dilettantiske påfunn. Når
vi derfor skal betrakte amerikanske skoler, bør vi ikke ta som
typiske eksempler de ganske små landsens skoler med én
lærerinne til hele undervisningen og et dusin unger i skolestuen.
Vi får gå til byene, hvor det vokser frem et skolevesen helt i
pakt med den moderne industrialismes ånd. Der får vi se
typiske eksempler på skolen i maskinalderen.
Den berømmelige «apeprosess» i Dayton, Tennessee 1926,
hvorunder en lærer blev anklaget og dømt for i sin
undervis
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
