Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Arbeidsskolen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DE TO STORE MINNEDAGER
57
vi i Norden bare finner på de tekniske fagskoler. Enn videre
ikke bare i en hel mengde fag som vi dels får undervisning i
på handelsskolene, men som overhodet ikke kjennes på norske
skolers undervisningsplan: Kontorpraksis, «sålesmanship»,
erhvervsgeografi, «home-management», «beauty culture» o. s. v.,
o. s. v.
Alle fag er splittet op i utrolig mange spesialiteter. Faget
«engelsk» omfatter således en hel gruppe fag, som dramatikk,
veltalenhet, journalistikk, forretningssprog o. s. v. På den måten
fremkommer et totalt antall på noe omkring 35o fag eller
undervisningsområder. Elevene kan naturligvis ikke «studere» alle
disse fag, men må gjøre et passende utvalg. I valget står de
dog ikke helt fritt» men må holde sig innenfor rammen av visse
linjer, men oftest er det en hel rekke av dem, op til atten —
tyve! En av linjene er den såkalte «almindelige», som fører
videre til college. Det er bare to fag som er virkelig
obligatoriske, nemlig ett eller flere av de engelske og «fysisk kultur»,
nærmest det vi forstår ved idrett og gymnastikk, et fag som
på sett og vis (akkurat som i nazi-Tyskland) står over alle
andre. Ved de fleste high schools kreves også historie, men
ikke ved alle, så det kan virkelig hende at en amerikansk
«student» ikke har større kunnskaper i historie enn en elev fra
en norsk folkeskole. Det er kanskje bare to historiske
begivenheter som sitter fast: Den 5. juni 1769 fikk James Watt
patent på sin dampmaskin, og den 4« juli 1776 erklærte kongressen
U. S. A. for uavhengig. Fra disse to minnedager startet den
nye verden hvor enhver amerikaner hører hjemme.
En annen ting ved de amerikanske high schools, colleges
og universiteter som gjør dem enda mer forskjellige fra våre
høiere skoler enn fag-uendeligheten, er at undervisningen ikke
foregår klassevis, men i «kurser», på samme måte som ved
en korrespondanseskole. Hver elev har sin timeplan. Når et
kursus er bestått (og det hender meget sjelden at noen
«stryker»), får eleven credits for det — ett point. Når han har
samlet et tilstrekkelig antall points, har han sin B. A. (Bachelor of
Arts) eller sin M. A.- (Master of Arts) grad. Ja, ved flere
universiteter går det an å få sin doktorgrad på samme
mekaniske måten, ved å summere points. Det skal ha vakt en del
forferdelse i amerikanske akademiker-kretser at idrettsfolket nå
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
