Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Arbeidsskolen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
58 UNIVERSITETENE ER OGSÅ FORRETNINGER
krever Å kunne ta doktorgraden i «fysisk kultur». Man kan
da formodentlig levere sitt doktorarbeide £ eks. i form av en
fem-kamp, med kjempeslengen som flott avslutning på sin
akademiske løpebane.
*
U. S. A. har flere og større universiteter enn noe annet
land i verden — det er en selvfølge. Men å jevnføre
amerikansk kultur med f. eks. fransk på denne
sammenligningsbasis, det må oplagt føre til helt gale resultater, fordi kultur
ikke er et kvantitativt, men et kvalitativt begrep. Men tbe
country of the free må iallfall ha verdens frieste universiteter,
ha en åndsfrihet som er biggest in tbe world? Folk som har det
ringeste kjennskap til U. S. A., kan fortelle oss at det langt fra
er tilfelle. Åndsfriheten ved universitetene er meget
problematisk. Alle amerikanske universiteter er anlagt av og drives
med penger som helt eller delvis er skjenket av amerikanske
rikmenn og forretningsforetagender. Det er jo meget
fortjenstfullt av Rockefeller, Carnegie, Cornell, Vanderbilt eller hvad
de nå allesammen heter, men det er helt i pakt med
amerikansk business-ånd og støter ingen at disse herrer anser sine
donasjoner for å være kapitalinvestering, og at det da vilde
være likefrem snyteri om det ved «deres» universiteter
doser-tes noe som var direkte stridende mot deres interesser. Det
vekker derfor ingen harme i borgerlige amerikanske kretser
når professorer blir avsatt for politisk eller økonomisk
vranglære, når de har «misforstått hensikten» med sin stilling, som
det så smukt heter. Professorene er jo simpelthen
funksjonærer, de er ikke — som i de nordiske land — embedsmenn,
utnevnt av regjeringen og derfor bare avsettelige ved lov og
dom. En amerikansk universitetslærer er et menneske hvis
sammenheng med og avhengighet av maskinen, det
kapitalistiske økonomiske maskineri, er helt på det rene.
Selve de amerikanske universiteters kjempemessighet er —
kvalitativt sett — lite å skryte av. Sammenlign Akademeia,
haven utenfor Aten, hvor Platon gikk omkring med sine
elever og lærte dem Sokrates’ visdom, med et amerikansk
kjempe-universitet for 10—15 tusen studenter og åtte hundre til tusen
professorer, det hele opfattet og organisert som en fabrikk for
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Mon Sep 29 17:25:02 2025
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/mom/1/0094.html
