Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Folkeopdragelse og katastrofe
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DEUTSCHES MUSEUM — ET FOLKEUNIVERSITET
67
den nye verden, og bringe den fremover til det ideal vi aner
kan bli virkelighet engang. For å understreke at dette muséet
skulde angå hele folket, og ikke være noe «spesielt», vilde han
at det skulde hete Deutsches Museum. Det skulde forene et
panoptikons popularitet med den strengeste videnskapelige
nøi-aktighet.
Planen blev mottatt med begeistring av alle, og to dager
efter bevilget Münchens bystyre de nødvendige midler til å
begynne på den veldige institusjon som nå skulde reise sig.
Idag står Deutsches Museum der som et mønster for hele
verden og viser hvordan et teknisk museum kan bli et
folkeuniversitetet av ganske umåtelig betydning. De tanker Oscar von
Miller la til grunn for planleggelsen av Deutsches Museum
har ikke alene vært retningslinjer for nye tekniske muséer,
men de har ført til at en rekke av de gamle er blitt omskapt
og reorganisert i hans ånd. Hvis derfor noen institusjon kan
kalles banebrytende, så må det være Deutsches Museum.
Intet museumsprospekt er gjennemarbeidet med større omhu
og kjærlighet til opgaven enn Oscar von Millers. Av de
utallige grener som den moderne naturvidenskap og teknikk er
delt i, gjaldt det å velge ut dem som har størst betydning for
folkeopdragelsen, alt ialt omkring firti grupper. Innenfor hver
gruppe blir utviklingen vist fra den første begynnelse til den
nyeste tid. For å virke levende, umiddelbart fengslende og
helt forståelig, blev alle utstillingene analysert av fagfolk.
Maskiner og modeller skulde gjøres slik at de «går», folk skulde
få se hvordan de virker. Det som var for komplisert til å
forståes umiddelbart, skulde deles op i sine enkelte bestanddeler.
Modellene og maskinene skulde, om nødvendig, bli skåret
delvis igjennem, så at man får se hvad som er «inni». Hvor
meget kan man lære av å løfte panseret og se på en
almindelig bilmotor? — Ingenting. Men når et par av cylindrene er
skåret op, så vi ser ventilene løfte og senke sig, ser det lyse
rødt under tendingen, ser stemplet klemmes ned under
forbrenningen, ser stempelstangen kjøre veiven rundt der nede,
da vil selv det minst «tekniske» menneske få en anelse om
hvad det er som foregår i en sånn motor. Overalt hvor det
var mulig, skulde folk selv fà starte og styre tingene, dra
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
