Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Folkeopdragelse og katastrofe
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FILMENS OBSKURE TILBLIVELSE
7^
hvis betydning overgår alle andre: Filmen, pressen og
kringkastingen. De er alle tre typisk moderne tekniske
frembringelser, selv om pressen på sett og vis kan føres tilbake til
Johann Gutenberg og hans trykkpresse med sammenstillbare
typer. Filmen utviklet sig av fotografien, men dens nyeste
fase, lydfilmen, kan takke radioteknikken for sin tilblivelse;
også på andre måter er disse tre innfiltret i hverandre. Vi
skal senere se på de nye virkemidler de har skaffet kunsten,
her skal vi holde oss til deres rolle som folkeopdragere.
Filmen, denne vår moderne tids kanskje største
kulturfaktor, har en meget obskur oprinnelse. Selve det tekniske
grunnlag blev lagt i opfinnernes laboratorier, men de fiffige herrer
som laget de første titteskaplignende «kinetoskoper», tenkte
slett ikke på å opdra massen, de vilde lage noe som folk var
villig til å betale for å se. Kinematografiens overgang fra
titteskapstadiet til offentlig forestilling med billederne projisert
på en skjerm, foregikk i midten av 90-årene og samtidig i de
førende tekniske land: ved Edison i U. S. A., Brødrene Lumiëre
i Frankrike, Brødrene Skladanowsky i Tyskland og Robert
W. Paul i England. Det var nærmest korte sketsjer som blev
kjørt, urolige og flimrende og utrolig dårlige efter nutidens
fordringer, men publikum var begeistret, og det stod lange
køer foran markedsbodene hvor de første levende billeder
blev vist frem. At menneskene på billedene beveget sig, at
de faktisk flyttet på sig, var slikt under å skue at det var
ganske likegyldig hvorfor de beveget sig og hvad de
foretok sig.
Publikums begeistring for den nye morskap kom som en
overraskelse for Edison. Han opdaget plutselig at det var
folk som forstod å tjene penger på hans opfinnelse, og hvad
slags folk var det: Klædehandleren Carl Laemmle,
pelshandleren Adolph Zukor, handelsreisende Samuel Goldfish (senere
kjent under navnet Sam Goldwyn), altmuligmannen Jesse
Lasky, og en rekke andre tildels tvilsomme eksistenser, ofte
innvandret til Amerika fra de minst aktede deler av den gamle
verden. Det var ikke teaterfolk, og filmfolk kunde det jo ikke
godt være, all den stund det ennå ikke fantes noen av en slik
profesjon. Men det var herrer med blikk for hvad publikum
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>