Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Folkeopdragelse og katastrofe
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
KRINGKASTINGEN SOM FOLKEOPDRAGER
83
pressen må vi også se kringkastingen i sammenheng med dens
økonomiske bakgrunn når vi skal bedømme den som
folkeop-drager. Og da opdager vi fort at i de land hvor
kringkastingen er ren forretning — fremforalt i De forente Stater
— der svekkes dens folkeopdragende evne. Der kan hvem
som helst leie kringkastingen til å utsende de programmer de
ønsker mot kontant betaling. I Amerika gjøres det oftest på
den måten at det sendes ut musikkprogrammer, og
reklamemomentet ligger da i at det annonseres at den eller den har
hatt den ære å sende. Politiske partier eller privatpersoner
kan også sende ut det stoff de måtte ønske, hvorfor
«åndsfriheten» i amerikansk kringkasting skulde være upåklagelig når
bare de som vil si noe har penger nok. Men det er den ikke
i praksis. Da således en kommunist under siste presidentvalg
talte ord som ikke behaget mange, erklærte firmaene som
hittil hadde sendt sine programmer gjennem vedkommende
kringkaster, at de vilde trekke sig tilbake hvis ikke kommunisten
blev stoppet. Et lignende system brukes i Luxembourg, som
derved biir en slags felles-europeisk reklamesender.
I alle andre europeiske land er det lytterne som betaler det
vesentligste, og enten er det staten eller meget ansvarlige
selskaper som driver kringkastingen, slik at programmene biir
utarbeidet med folkeopdragelse for øie. Vår norske
kringkaster er en statsinstitusjon. Lisensantallet er hos oss ca.
2^o ooo eller noe over 8 procent av den samlede befolkning;
man regner med 4—$ lyttere for hvert apparat. Vårt land
ligger meget uheldig til for kringkasting, det er vanskelig å nå
alle uten å ha mange reléstasjoner, så den biir dyr i drift. Vi
har derfor dobbelt så høi lytteravgift som de fleste andre
land, og i Danmark, hvor forholdene ligger meget bra til rette,
har de da også et antall betalende lyttere som utgjør over 15
procent av den samlede befolkning. Stort lenger kan man ikke
komme, for behovet vil jo bli mettet.
Å avgjøre hvilke programposter man kan kalle
«folkeopdragende», blir jo meget av en skjønnssak, men vi kan vel være
enige om at poster som Teater, Foredrag og Sprogundervisning
er det. Vi ser da at mens Norges utsending av
teaterprogrammer er under 1 procent av den samlede utsending, er den
i Frankrike over 7. I Storbritannia (London Reg.) er den
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
