Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Folkeopdragelse og katastrofe
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
84
DØGNET HAR BARE 24 TIMER
2 procent, i Sverige i Tyskland, Danmark, Italia og Ungarn
3 procent. Foredrag utgjør i Norge ca. 6 procent av den
samlede utsending, i Danmark 10, Sverige 11, Frankrike og Italia
5, Ungarn og Tyskland 8. Mens det i mange land overhodet
ikke drives sprogundervisning i kringkastingen, bruker de
nordiske land 2—4 procent av utsendingstiden på det. (Alle disse
tall gjelder ig35.)
Naturligvis gjelder det at de fleste lyttere slår av sin
mottager og setter over til en annen stasjon når det kommer et
altfor belærende program, men at folkeopdragelsen gjennem
kringkastingen er en meget alvorlig aktualitet, det viser studiecirklene,
som får tilsendt stoff om spesielle foredrag og gjennemgår det
i fellesskap før de hører dem. Studiecirklene spiller en meget
stor rolle i mange land, og begynner å gjøre det i Norge også.
Alle kringkastingsprogrammer blir til ved et kompromiss
mellem forskjellige hensyn, og ikke minst når det gjelder
folke-opdragelsen er det svært mange forskjellige interesser å vareta.
Da døgnet ikke har mer enn et begrenset antall timer for
sending av stoffet, og arbeidstiden og natteroen krever sitt, er det
i virkeligheten en meget vanskelig, for ikke å si en uløselig
opgave å tilfredsstille alle parter, selv om man hadde store
økonomiske resurser. Kringkastingen kan ikke — som
pressen — øke «sidetallet», den må få alt med innenfor den tid
som står til disposisjon. Hverken musikk eller tale kan sendes
i et hurtigere tempo enn lytterne skal ha det, men takket være
de moderne lydreproduksjonsmidler, grammofon og lydfilm, er
det ingenting i veien for å forskyve begivenhetene i tid eller
å «gjenta» dem. Kommer en berømt mann i mikrofonen om
formiddagen, da de fleste lyttere på grunn av sitt arbeide ikke
kan få ny te godt av ham, er det full anledning til å «kjøre»
hans tale ut om eftermiddagen, og den skal være god til å høre
som merker forskjell på originalen og reproduksjonen. På samme
måte som pressen og filmen får efterhvert også kringkastingen
betydning som «arkiv», og alle viktigere ting blir nå
magasinert på den måten.
Takket være grammofonen kan også lytterne høre
verdens beste orkestre eller solister utføre musikken, og det
er derfor ganske rimelig og riktig når
grammofonutsendel-sen optar den største tid på de norske programmer. Så full-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
