Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Folkeopdragelse og katastrofe
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
86
MEN HVORDAN GÅR DET MED ÅNDSFRIHETEN ?
De menn som har skapt disse tre skjebnesvangre makter,
film, presse og kringkasting, har vært flittige forskere,
pengegriske managers, fiffige opfinnere. De har aldri sett
konsekvensen av sitt strev. Men de har skapt maskiner som snart
kan ødelegge menneskene, hvis ikke menneskene før det
kommer så langt, tar dem i den virkelige folkeopdragelses tjeneste,
som det allerede har skjedd med kringkastingen hos oss.
Hvordan dette skal forenes med idealet om åndsfrihet er ,et ganske
uløst problem.
*
I forhold til disse nye tekniske folkeopdragelsesmidler, kinoen,
pressen og kringkastingen, spiller bøkene, litteraturen, fremdeles
en underordnet rolle for den store masse. Men for dem som
virkelig vil lære noe, er litteraturen på den annen side
verdi-fullere enn de tre til sammen. I litteraturen finner den
kunn-skapssøkende samlet det verdifulleste av den overveldende
mengde av likt og ulikt som filmen, pressen og kringkastingen
velter over ham, sortert og bearbeidet av trenede hjerner.
Den moderne teknikk har på to måter øket betydningen av
bøkene som folkeopdragere. For det første er trykkeri- og
re-produksj onsteknikken blitt så overordentlig meget bedre i de
senere år, slik at bøkene er lettere å lese og har langt bedre
illustrasjoner enn før, for det har annet bibliotekvesenet tatt
teknikken i sin tjeneste og derved kunnet bli umåtelig mer
effektiv. Samtidig drives det blandt arbeiderne aktiv propaganda
for å stimulere leselysten og fremme planmessig, rasjonell lesning.
Fra den annen halvdel av det 19. århundre steg
bokproduksjonen i svære sprang. I året 1800 blev det i den
vesterlandske kulturverden utgitt omkring 4000 bøker, i i85o var dette
tall steget til det dobbelte, i 1900 til det femdobbelte, en
naturlig følge av folkeutdannelsens utvikling og videnskapens
spesialisering. De store bibliotekene som virkelig prøvde å følge
med i denne utvikling, blev sprengt, var ofte for små med det
samme de var bygget eller hadde utvidet. I alle biblioteker
blev bøkene stillet i «åpne hyller» i store saler. Man bygde
hyllene høiere og høiere, og konstruerte gallerier og flyttbare
trapper for å kunne nå dem, men forgjeves — alt viste sig å
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Mon Sep 29 17:25:02 2025
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/mom/1/0138.html
