Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Folkeopdragelse og katastrofe
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FOLKEMENINGEN REDUSERT TIL ET TEKNISK SPØRSMÅL 85
kommen som slik utsendelse kan gjøres nå, er
grammofonmusikken ofte den beste. Også når det gjelder musikken må
kringkastingen ta hensyn til alles smak, ikke bare til enkelte
gruppers. Det er litt komisk å legge merke til hvor hver
enkelt lytter mener at det sendes bare det han ikke liker. Det
er dem som påstår at det sendes utelukkende hardingfele fra
Norsk Rikskringkasting, og det kan derfor virke sundt for en
gangs skyld å anføre det eksakte tall. I programåret ip35—36
blev det utsendt av «andre instrumenter» (herunder
hardingfele) plus folkemusikk i alt 14,1 time, mens det totale antall
sendetimer utgjorde 3320,8.
Film, presse og kringkasting, disse tre moderne maskiner
til å forme menneskenes mentalitet og meninger med, har reist
problemer som angår hele vår kultur og sivilisasjons fremtid. I
klar forståelse av at med disse tre maskiner i sin hånd vil
folkemeningen reduseres til et «teknisk spørsmål», har alle land
med totalitært styre tatt dem i sin tjeneste, ensrettet dem og
utestengt alle andre innflytelser så godt de kan. Når det
gjelder film og presse kan den åndelige isolasjon nokså lett la
sig gjennemføre. Med radio er det litt verre. Dens bølger
forplanter sig gjennem eteren, som er en vanskelig ting å sette
gjerder for. Riktignok kan et land ved å fabrikere og påby
bruken av spesielt konstruerte «folkemottagere» til en viss grad
hindre at folk får høre annet enn de «riktige» programmer,
som de bare får se riktige filmer og lese riktige aviser, men
helt nytter det ikke å stenge dem ute. En tysk arbeider
blev i 1936 dømt til to års fengsel for å ha lyttet til
Radiocen-tral Moskva!
Også i land hvor det ikke er diktatur, har man måttet ta
kringkastingen fra de private interesser for å drive positiv
folkeop-dragelse og beskytte lytterne mot dårlig innflytelse. Men er
ikke pressen og filmen like innflytelsesrik ? Å la film og presse,
som i meget underholdende form propaganderer krig og vold,
få fritt spillerum bare de holder sig innenfor visse, meget
konvensjonelle grenser av «anstendighet», skulde vel være minst
like så farlig som å la dynamitt og kokain være fri handelsvare.
Hvordan kan det skjebnesvangre kappløpet mellem opdragelse
og katastrofe ende annet enn med det siste, når de kraftigste
folkeopdragende faktorer til dels arbeider på katastrofens side?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
