Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Folkeopdragelse og katastrofe
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
gg DET RASJONALISERTE FOLKEBIBLIOTEK
fotografisk gjengivelse av de partier av vedkommende verk
eller tidsskriftårgang det dreier sig om.
Biblioteker stod ikke direkte i folkeopdragelsens tjeneste —
de var stort sett forbeholdt de lærde og overklassen, som jo
var de eneste som kunde lese. Riktignok fantes det små og
få folkeboksamlinger, og i Norge var det først og fremst
Henrik Wergeland som arbeidet for dem og selv skrev
banebrytende oplysningsskrifter. I nr. i av sitt lille blad «For
Arbeiderklassen» for 3. desember 1839 begynner han slik: «O
jeg måtte ønske, at en retfærdig og kjærlig Engel vilde styre
min Pen nu da jeg skal tale ikke altid blide Ord til Armoden,
som mit Hjerte så gjerne vil være partisk for! Men skulde
det nytte, om jeg talte andet end Sandhed, som her er den
eneste Lægedom?»
Først i 1890-årene opstod de store folkebibliotekene, tvunget
frem av maskinalderens voksende behov for folkeoplysning.
Amerikanerne gikk i spissen med slagordet: the best reading for
tbe largest number at tbe least cost (den beste lesning for flest
mulig med laveste omkostninger). Amerikanerne har også nå
ledelsen når det gjelder praktisk katalogisering og opbevaring
av bøkene og en vidtdreven teknisering av alt
biblioteksar-beide, stålreoler og kartotekregistre med kulelagre, elevatorer
og paternosterverk, rørpostanlegg, elektriske bokbaner o. s. v.
Takket være alle disse tekniske hjelpemidler, kan et moderne
amerikansk bibliotek levere en bok 7 à 8 minutter efter at den
er blitt rekvirert fra utlånsskranken eller lesesalen. Det hersker
vill kappestrid mellem de ledende folkebiblioteker om hvem som
kan kappe gjennemsnittstiden mest mulig ned, og den regnes
ut med sekunders nøiaktighet. Bibliotekene arbeider der hver
dag, uten stopp fra 8 morgen til 22 eller 23 om kvelden,
søndag og helligdag like fullt som hverdag. De praktiske
amerikanere vet at dette arbeide er like viktig som et hvilket som
helst annet, og viktigere enn de fleste. Derfor sparer de ikke
når det gjelder folkebibliotekene.
I Europa har Tyskland vært det førende land på
bibliotekenes område, og dog er det i de tyske biblioteker ikke fullt
så mange bind tilsammen som Tyskland har innbyggere!
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
