Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Folkeopdragelse og katastrofe
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
FOLKEODRAGELSE I SOVJET-SAMVELDET 89
Ikke i noe land byr folkeopdragelsen på så mange
vanskeligheter og problemer som i So vjet-Sam veldet. Det russiske
folk, som danner grunnstammen av befolkningen, har vært
kulturelt forsømt i en grad vi nesten ikke kan forestille oss,
og dog er det oplyst i forhold til mange av de mindre
folkeslag som nå er trukket inn under Sovjet-Samveldets
kulturområde. Efter revolusjonen skulde disse millioner av helt
uvitende mennesker lære å lese og skrive, bygge og bo, virke
sammen med de relativt høitstående industriarbeidere fra
Vest-Russland. De skulde flyttes direkte fra naturtilstanden eller
et nomadefolks primitive tilvære inn i en brutalt teknisert
maskinalder. Sovjetmyndighetenes styrke i dette arbeide har
vært deres absolutte hensynsløshet, deres usvikelige tro på at
opgaven skulde og måtte løses, uansett alle vanskeligheter.
Naturligvis har russerne i dette kulturelle
nyrydningsar-beide tatt alle teknikkens midler til rådighet. Deres presse har
arbeidet under et enormt høitrykk for å skaffe abc’er og
lærebøker til hele denne mengde analfabeter. Avisenes oplag steg
fra 12,5 millioner i 1929 til 39 millioner i 1936.
Radioapparater har vært ganske umulig å skaffe i det antall
kultur-pionerene hadde bruk for dem, likeså film,
fremvisningsapparater og kinolokaler. Men de har brukt det materieil som
fantes med voldsom energi, og nå har de da den giede at hele
det veldige konglomerat av forskjellige folkeslag fra Østersjøen
til Beringstredet har fått et visst skjær av maskinkulturen
over sig. Samtidig har russerne lagt stor vekt på at de
nasjonale minoriteter skulde beholde så meget som mulig av sitt
oprinnelige særpreg, sprog og klær.
Typisk for hvordan dette folkeopdragerarbeide har artet
sig, var anlegget av Magnitogorsk, den helt nye jernverksby i
det sydvestlige Ural-område i tiden ig3i—33. Der hadde aldri
^ært noen fast bebyggelse, befolkningen bestod av nomader,
sirgisere. Nå blev de samlet sammen i tusener, iført
over-_lls, og befalt å flytte inn i barakker, som var bygget og
ut–tyrt efter amerikansk mønster. De arme mennesker hadde
nnå aldri vært under annet enn telt-tak eller i gamme. De
~jente ikke bruken av bord og stol, enn si kniv og gaffel, og
=ormålet med alle de ting de nå blev satt igang med under
an-—gget av jernverkene, var dem ganske ubegripelig. Men sovjet-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
