Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Maskinalderens formsprog
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
MASKINFABRIKASJON AV HÅNDVERK g5
senrenessanse, det var bare å slå op i en katalog. Prisene
var kanskje litt forskjellige, men limet var like dårlig, og
knottene datt i hvert fall av lenge før sølvbryllupet. I
Tyskland derimot kan man virkelig snakke om en biedermeyer^Z/
med rett bruk av ordet, fordi møbelfabrikantene fant ut at
deres maskiner til fremstilling av billige møbler arbeidet best
med sen-empirens rette linjer og furer. I Tyskland blev
bieder-meyer enslags hensyknende utløper av før-industrialismens siste
smaksretning, og var langt å foretrekke for den senere ville
stilblanding i massefabrikasjonens tegn som kaltes
«bieder-meyer» hos oss.
Estetikerne så naturligvis at det var galt fatt, men de gjorde
ofte galt verre. Den engelske kritiker og kunsthistoriker John
Ruskin (1819—1900), forløperen for de såkalte prerafaelitter,
fordømte maskinen og dens frembringelser og forkynte at man
skulde vende tilbake til det enkle håndverk og de gode gamle
stilarter. Bare det håndgjorte kunde være kunstnerisk.
Este-tikernes raseri vendte sig mot maskinen, som hadde profanert
alle tiders skjønnhetsverdier. Maskinen svarte, som den måtte
svare, med å levere «håndverksmøbler» i alle stilarter, men
fabrikkmessig, i masseproduksjon. En høinet levestandard,
også blandt det brede folk og på tross av Karl Marx, krevde
møbler som kostet mer, eller iallfall så kostbarere ut enn de
enkle gode møbler som den nye teknikk passet for. Det
nittende århundres øie var opiatt for at behov var til for å
dekkes, for å øke omsetningen, og maskinen var villig. Barokk
eller gotikk, det spilte ingen rolle for den, bare efterspørslen
var stor nok, og de velutdannede arkitekter leverte feilfrie
tegninger til det alt sammen. Og så fyltes da disse
«arkitektoniske» huser med møbler hvor ingen stilart og intet
«håndverk» var urepresentert. De stolteste og mest korrekte
ko-rintiske kapitéler, adskillig korrektere enn dem som i sin tid
møisommelig blev hugget i sten i Korint, fordi tyske
professorer hadde utpønsket deres virkelige standardmål, mens de
originale korintiske var mangelfulle i så henseende. Gotiske
lenestoler som vilde stille biskop Eysteins til skamme av
samme grunn, og med hensyn til barokk og empire er de
aldri blitt utført barokkere og mere empire enn av det nittende
århundres maskiner.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
