Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Maskinalderens formsprog
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
gß EIFFELTÅRNETS SKJØNNHET
De gamle tiders byggverker og møbler stod der i sin
selvfølgelige skjønnhet som en anklage mot menneskene. Bare en
sjelden gang formådde geniale konstruktører å gi svar i
maskinens eget formsprog slik at det virket overbevisende.
Eiffel-tårnet i Paris var ett av dem. Bygget av jern og utformet
med henblikk på å motstå vindtrykket, pekte dette tårn, som
bare skulde være til lyst, bokstavelig opover og utover sin
tid, 1880-årene, med sin kulminasjon av stilforvirring og
smak-løshet. Men det er karakteristisk, at selve dette tårnet som
er så edelt i sin hovedform, blev overlesset av smakløsheter
i detaljene. Den arkitekt som tegnet de to hovedetasjers
restauranter, hadde ikke begrepet det minste av hvorfor
Eiffel-tårnet var så betagende skjønt.
Henimot det nittende århundres slutning hadde ingeniørene
og andre som kunde tillate sig å arbeide rent saklig, funnet
frem til et formsprog som motsvarte maskinen, den nye
teknikken. Men på det estetiske område rådet det fremdeles
fullkommen forvirring. Det begynte å bli et dogme dette, at vår
tid ikke kunde frembringe sitt eget selvstendige formsprog, og
det var maskinen som hadde ødelagt denne evnen hos
mennesket. Mot denne selvopgivelse var det Henri van de Veide,
belgisk arkitekt og maler, reiste sig. Han mente at det måtte
være mulig å skape en ny stil, et nytt formsprog også for vår
tid, og han gjorde et veldig forsøk på selv å finne frem til
den nye tids stil. Den utgikk fra det kunstindustrielle institutt
i Weimar hvor van de Veide var leder, og fikk navnet
Jugend.
Det er ganske merkelig at van de Veide, som i sin
teoretiske begrunnelse av sin nye stilart kommer med så mange av
de samme resonnementer som siden blev ført i marken av
funksjonalismens forkjempere, kunde komme frem til et så
ufrmksjonalistisk formsprog som jugend. Istedenfor likefrem
å bruke de linjer og flater som lå best til rette for den moderne
maskinfabrikas jon, de moderne materialer og de moderne krav
til tingene, deres funks jon, skapte van de Veide sin stilart ut
fra dyre- og plantemotiver, søkte å finne frem til sammenheng
med det organiske, den levende natur. Han så at i den finnes
det så godt som aldri plane flater og regulære cylindre, men
derimot bløte, svungne former med jevne, avrundede
over
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
