Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Maskinalderens formsprog
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
$8 EN NY MÅTE Å TENKE PÅ
ane machine d’emouvoir, et middel til å bli beveget, henført. Alen
foregangsmennene forstod ham. Van de Veide kastet befriet
hele sin opfinnelse, jugend-stilen, overbord, og hans senere
verker viser hvorledes funksjonalismen, den han selv sà godt
som noen var med på å skape, virket forløsende på ham. Og
bak disse førere reiste det sig en hær av arkitekter og
ingeniører som så at nå kunde de gjøre gode ting, praktiske,
estetiske og billige. Maskinalderens formsprog skulde gis av
maskinen selv, utvikles sammen med den og de nye materialer
den hadde skapt.
Funksjonalismen førte for første gang i verdenshistorien til
at det over hele kloden blev bygget efter de samme prinsipper,
i den samme «stil». I det røde Russiand, det kapitalistiske
Amerika, det konservative England og romantiske Norge
begynte det å reise sig bygninger med samme formsprog, om enn
i en uendelighet av varias joner. Funksjonalismen er ingen
stilart, den er et prinsipp, og nå blev dette prinsipp lagt til
grunn for alt som blev bygget. Stål, betong, glass, gummi,
fiberplater, lettmetaller kunde i rasjonelle former tilfredsstille
en mengde av de krav som den moderne forskning satte til
bygninger egnet for menneskeboliger, fabrikker, biblioteker,
garasjer, bad og hvad som helst annet. De hadde alle sine
funksjonelle betingelser som kunde opfylles bedre enn før.
Omslaget var fantastisk, men det gikk for hurtig til at selv
arkitekter og ingeniører, de som i første rekke skulde klare å
se idéen bak den nye formgivning, kunde følge med. Svært
mange av dem aksepterte funksjonalismen som de hadde
akseptert «stilartene» de hadde måttet lære på skolen, en ny
måte å tegne på, ikke å tenke på. Det blev utvendighet svært
ofte, ikke den gjennemgripende forandring i hele innstillingen
som Le Corbusiers lære forutsatte. Og alle som hadde
interesse av å holde prisene oppe på møbler og andre artikler for
massefabrikasjon til hjemmene, var misnøide. Funksjonalismen
i maskinalderen forutsetter standardisering. Når man ved
langvarig og grundig arbeide er kommet frem til en helt brukbar
modell for en seng eller en stol, som opfyller både
produksjonstekniske og funksjonelle krav, da må den fabrikeres i
meget store mengder for å bli så billig som mulig. Dette er
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
