Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Maskinalderens formsprog
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
MENNESKET OG MASKINEN FORSONES 97
ganger, og nå var maskinene i stand til å gjøre slike ting. En
organisk arkitektur måtte derfor ta op slike former, mente
han. Men et slikt formsprog måtte bli tvers igjennem
uorganisk i forhold til maskinen, det opfylte ingen
produksjonstekniske krav. Verksmestre, snekkere og murere forbannet,
og med rette, disse for dem så meningsløse linjeslyng. Det
imponerende ved jugend er at den, tross alle tekniske
vanskeligheter, formådde å sette sitt preg på hele den siviliserte
verden. Det viser at den utløste trangen til å skape noe nytt,
ikke bare kopiere det gamle.
Men jugend og i det hele tatt van de Veides innsats skulde
få langt større betydning enn som så. Dette gigantiske, om
enn meget mislykte, forsøk på å skape en maskinalderens stil
hadde satt tankene i sving hos mange. Og en av dem var
den sveitsisk-franske arkitekt Charles Edouard Jeanneret,
senere verdensberømt under sitt pseudonym «Le Corbusier».
Nettop på den tid da jugend var høieste moteretning, kom
han til Paris og lærte å beundre arkitekt A. Perrets nye
dristige konstruksjoner. Her forstod han for første gang fullt
ut hvilke fantastiske nye muligheter de nye byggematerialer,
stålet og betongen betyr, og hvad maskinen i det hele tatt
krever av den nye menneskehet, ikke bare i formgivning av
hus og møbler, men av hele dens livsinnstilling. Han ikke
bare så funksjonalismens idéer, men han var mannen for å
formulere dem og ta konsekvensen av dem. Til alt hell var
han en nesten like fremragende forfatter som arkitekt, og hans
skrifter blev mottatt som et evangelium i efterkrigstiden, da
det herjede Europa skulde bygges op på nytt grunnlag. På
funksjonalismens grunnlag!
Huset er en bomaskin. Har noensinne et slagord truffet en
menneskehet mere befriende midt i blinken av dens behov enn
dette Le Corbusiers feltrop da verden skulde bygges op efter
granatenes arbeide? Mennesket og maskinen kunde igjen
forsone sig med hverandre, efter å ha levd i en helt kunstig
konflikt. At slagordet vakte raseri, særlig hos borgere av
middelstanden, er en annen sak. Det lå kanskje meget i
misforståelsen av uttrykket «maskin». Med det mente Le
Corbusier simpelthen et middel, det beste middel. Med samme
uttrykksmåte sier han om det gode maleri at det skal være
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
