- Project Runeberg -  Mennesket og maskinen / Første bind /
99

(1937) [MARC] Author: Georg Brochmann
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Maskinalderens formsprog

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

STRØMLINJEFORM SOM FUNKSJON OG MOTE gg

i det store folks interesse, men ikke i deres som skal tjene på
at motene skifter så fort som mulig.

Og så gikk det som det måtte gå. Omkring 1926 opstod
«funkisen», den nye moten, som tok meget av det utvendige
ved funksjonalismen og laget «stilart» av det. Cirkler, rette
kanter, strømlinjeform, lakk og metaller blev brukt som
virkemidler i rent dekorative ornamenter, til form og farve
uten funksjonelt innhold, og de som aldri hadde begrepet et
ord av Le Corbusiers og hans tilhengeres lære om
funksjonalismen, de kastet med giede hjernearbeidet fra sig og blev
eksperter i funkis, «modernister» på sin hals. Når dette har
kunnet finne sted, kommer det av at vår verden er så langt
fra å være teknisert. De tanker som optar dem som
konstruerer den nye tid, har ennå ikke trengt ned i de brede lags
bevissthet, blitt deres åndelige eiendom. Det er så meget
lettere å leke med slagord som «modernisme» og «funksjonalisme»
enn å gå til den dype omdannelsesprosess av hele ens
personlige innstilling som den nye tid ubønnhørlig vil kreve av oss
alle. Den nye tids formsprog, maskinens formsprog, kan jo
sies å være en spesialanvendelse, den estetiske side av
maskinalderens filosofi, som den gir sig uttrykk i marxismen eller
i Deweys instrumentalfilosofi. Men all filosofi har vanskelig
for å trenge igjennem. Hvor vanskelig det er, skal vi gi et
enkelt eksempel på i strømlinjefornien, hvordan den optrer
funksjonelt i teknikken og som mote i den overflate verden som
mangler evne til å se i dybden, se årsaken og funksjonen bak
formen.

Strømlinjen er noe av det mest centrale i våre dagers
formsprog, fordi den er funksjonalistisk ved høie hastigheter, og
vår tidsalder med rette kalles hastighetens. Begrepet
strømlinj eform er vanskelig å definere helt tilfredsstillende uten å
ty til nokså vanskelige matematiske symboler, men når det
gjelder mennesket og maskinen finner vi hver dag de
vanskeligste begreper uttrykt i dagliglivets sprog, ut fra dagliglivets
ønsker og begjær. Spør en ung pike, hvis hår er blondt og
vannondulert, og hvis hjerne rummer langt mer regnemaskin
enn måneblek erotikk, om hvad strømlinj eform er, og hun har
svaret på rede hånd, selv om hun kanskje ikke sier det:
«Strømlinjeform, det er formen på bilene sånn som de skal

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Sep 29 17:25:02 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/mom/1/0159.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free