- Project Runeberg -  Mennesket og maskinen / Første bind /
100

(1937) [MARC] Author: Georg Brochmann
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Maskinalderens formsprog

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

1OO

STRØMLINJEN TEGNES PÅ FØLELSE

være nå.» Og hun tillegger i parentes, «sånn som han jeg vil
gifte mig med har råd til å kjøpe den. Min mann skal ikke
kjøpe brukte biler».

Og hun har naturligvis rett. En definisjon er jo
utgangspunktet, grunnlaget, og kan derfor ikke være uriktig (hevder
logikerne), selv om den kan være upraktisk. Vi godtar
foreløbig den unge pikes definisjon som også hensiktsmessig.

Biler, — ja! Moderne, — nettop! Bilen er et fast legeme
som beveger sig gjennem et gassformig medium, luften. Og
fordi den moderne bil kjører fort hvor det er en chance til å
gjøre det, og autostradene brer sig i alle fremmelige land,
lønner det sig å gi bilen en overflateform som lar luften passere,
gli forbi, uten at det på baksiden danner sig et undertrykk,
som suger luften til sig fra alle kanter, sånn at det opstår
enslags kjempemessig, men for oss usynlig hvirvel, en bakevje.
Usynlig, undtagen på bensinregningen. Det er nemlig ganske
utrolig hvordan den bakevjen formår å bremse bilen, og øke
litertallet av bensin pr. mil. Den unge pike har også rett til
å gi oss en populær og lettfattelig definisjon av
strømlinje-formen, for den som har hatt den glede å kikke ingeniørene
i kortene, han vet, at selv om de på den tekniske høiskole
nok må kunne noen differentialligninger og bruke resultatene
av den hydrodynamiske forskning, så lærer ingeniørene meget
snart i praksis, at strømlinjen i niognitti av hundre tilfelle
føles mer enn den beregnes.

Alle konstruktører som skal lage noe som skal bevege sig
hurtig i luft eller vann, eller noe som gassarter og væsker skal
strømme hurtig igjennem, må ha en så sterk opøvet sans for
strømlinj eform, at de med en sikkerhet som nærmer sig
instinkt, kan se hvor formen støter an mot det jevne, glatte løp
molekylene krever for å smyge sig om det faste legemes linjer
uten å protestere i form av rasende hvirveldans. Arkitekter
som legger an på å virke moderne, men som ikke er det, kan
finne på å bruke strømlinjeform som ytre begrensning av huser,
hvor den er fullkomment upåkrevd. Men de tegner
intetanende peiser hvis firkantede indre er et skrik mot
funksjonalismen. Ingeniørmessig sett er jo ikke en peis noe annet enn
et åpent forbrenningskammer for vedkubber, hvor luften
kommer strømmende til fra alle kanter, går delvis over i forbren-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Sep 29 17:25:02 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/mom/1/0160.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free