Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Maskinalderens formsprog
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
102
KLØVET LUFT ER NOE TØV
samme grunn, £or å gli, smyge gjennem vannet med minst
mulig motstand og gi mest mulig fremdrift, som vingen gir
opdrift. På tekniske museer morer vi moderne mennesker oss
over de første «aeroplaner» med sine skarpe kanter, som var
formet slik for å «kløve luften». Selv Alexander Kielland,
hvis tekniske utdannelse var mangelfull, skjønte at begrepet
«kløvet luft» var noe tøv, og skrev meget morsomt om det i
en betraktning over grågåsens flukt. Han kom da frem til at
grågåsen flyr i kileformas jon fordi det er hensiktsmessig
av rent organisasjonsmessige grunner. Hver fugl kan holde
øie med sin kamerat foran og til siden. At grågåsen skulde
«kløve luften» bedre når de fløi i kileformasjon var virkelig
påstått og trodd av mange dengangen. Det viser hvor langt
forståelsen av strømlinj eformen var borte.
Da så omsider flykonstruktørene, takket være de
aerodynamiske forskere, omsider var kommet til den for dikteren
selvinnlysende erkjennelse, at det ikke finnes noe som heter
«kløvet luft», og at det gjaldt å gjøre alle deler av flyet slik
at de skulde la luften gli forbi sig med minst mulig
hvirveldannelse, med andre ord ha strømlinj eform (der kom vi frem
til en ny definisjon!), da gikk det omsider også op for
skibskonstruktørene at «kløvet vann» heller ikke hadde noen fysisk
realitet. Og så var det at vi fikk de moderne strømlinjerorene,
de flotte nye stevnene med runde overdeler, barberknivskarpe
i vannlinjen og tykke neser undervanns, dråpeformede
skorstener, og alt dette andre som vi moderne mennesker fordrer av
den båten vi skal reise til Bermudaøyene med når «Kraft durch
Freude»-bevegelsen engang kommer og henter oss.
Gå og se på Gokstadskibet, og det presses innpå Dem hvor
lite strømlinjeidéen har med beregninger å gjøre. Som hine
tiders byggmestre og de ukjente begavelser som laget
fem-børingene der nord, slik vet også moderne ingeniører, moderne
bilkonstruktører, turbinbyggere, alle teknikere som har med
væsker, gasser og faste legemers hurtige relativbevegelse å
gjøre, tilstrekkelig om disse ting, mens den ingeniørgenerasjon
som nu sitter i fete direktørstillinger eller har fått solide
grav-plater over sig, ikke synes å ha visst stort. Følelsen av
strøm-linjeform, som antagelig bronsealderens skibsfart hadde
utviklet, var menneskets åndelige eie, men gikk senere tapt, slik at
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
