Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Maskinens slave eller dens herre?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1O6 NÅR VEKKEURET RINGER
menneske og maskin. Mannen i torpedoen er jo maskinens
herre, han styrer den dit han vil, inn i døden for sig selv;
men vi vet alle at i grunnen har han ingen vilje. Han er
maskinens slave. Ikke torpedoens, ikke den enkelte maskins, for
den lystrer ham blindt, men den store maskin som heter
krigen er han en slave under, i slike former at det forhåpentlig
oprører selv militarister å tenke på det.
Det at maskinen lystrer den menneskelige vilje helt blindt,
er en så selvsagt ting at det vekker bestyrtelse når det ved et
uhell hender at maskinen ikke gjør det.
Da et av Norges kraftigste lokomotiver, «Dovregubben»,
nylig nektet å stoppe, men kjørte tvers gjennem døren inn i
lokomotivstallen, slo en «kollega» ut gjennem et huli i veggen
på den andre siden og dampet triumferende ut igjen, vakte
det veldig opsikt, nettop fordi slikt hender så sjelden. Hvis
vi ikke trodde at lokomotivførere er sine maskiners absolutte
herrer, så vilde svært mange av oss ta i betenkning å kjøre
med tog! Det kan allikevel hende at en lokomotivfører, hvis
vi snakket med ham i et øieblikk da han var særlig gretten,
f. eks. med det samme vekkeuret hadde revet ham ut av hans
beste søvn for å minne ham om at han skulde på jobben
presis klokken /.o5, at han da vilde si at han var en forbannet
slave av det samme vekkeur, selv om han var lokomotivets
herre aldri så meget.
Menneskets forhold til den lille maskinen som heter
vekkeuret er i det hele tatt et morsomt (mange vil kanskje si svært
lite morsomt) eksempel på mennesket både som slave og herre
av maskinen. Når vekkeklokken ringer, da er den en
representant for den store maskinen vi alle mer eller mindre er et
uselvstendig ledd av. Den sier: Op! Du får ikke sove
lenger, du skal være presis, ellers kommer det ubehageligheter.
Og mennesket, skapningens og alle maskiners stolte herre, det
er ikke større og stoltere enn at det lar sin morgengrettenhet
gå ut over vekkeuret, forbanner det og kalier sig selv en slave!
Om aftenen, når mennesket stiller vekkeuret, derimot, da er
det maskinens herre, som befaler den lille pålitelige
vekke-slaven å slå alarm på det og det klokkeslett. Og slaven
lystrer blindt, men helt uten ansvar. Farer mennesket op i
raseri og stopper ringemekanismen, lar vår vekkeslave oss
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
