Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Maskinens slave eller dens herre?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
OP FRA SLAVESTAND 107
sove rolig videre. Vi er fremdeles maskinens herre. Det er
først senere vi får et opgjør med den store maskinen — det
system vi er ledd av.
Det er også betegnende at i det land hvor menneskene har
tatt maskinen mest i bruk og hvor «slave»- eller
«herre»-forholdet skulde bli mest markert, i U.S.A., der betraktes
menneskene i utpreget grad som deler av et større maskineri.
John Broadus Watson, behaviorismens store profet, kalier
menneskene like frem for «instrumenter», og det er opgaven
for all barneopdragelse, hevder han, å få dem til å fungere så
riktig og knirkefritt som mulig, hver på sin lille plass i det store
maskineri. Eller, som kanskje vi kunde være fristet til å
uttrykke det: Opdra dem til å bli slaver av maskinen. Men i
virkeligheten kommer vi her inn på en annen anklage mot
maskinen, den at vi blir «mekanisert» av den. Det er en
anklage av mer komplisert natur, og vi kommer i denne bok
flere steder tilbake til den.
Men denne gang skal vi stille spørsmålet om vi er
maskinens slaver, så konkret som mulig, og først slå fast hvad vi
mener med «slave». Hvis vi med en slave mener et menneske
som tvinges til å gjøre tungt, ubehagelig og langvarig arbeide
og ikke får nevneverdig fritid utenfor sove- og spisetider, så
kan vi meget lett påvise at maskinen ikke har gjort mennesket
til slave, men at den tvert imot har hevet størsteparten av
samfundets borgere op fra slavestand. Vi ser det meget
tydelig hvis vi sammenligner tilstanden på dette område i Norge,
som den var for hundre år siden med den idag. Dengang
fantes det så lite av det vi kaller «maskiner» at vi kan
praktisk talt sette dem ut av betraktning, mens vårt land nå er
et av de land i verden som har mest maskinenergi pr.
innbygger.
Det er feil å tro at Norge bare var et tilbakeliggende land
i teknisk henseende for hundre år siden. Våre ledende
personligheter fulgte godt med i Europas utvikling og var tidlig
ute med å innføre forbedringer, men landet var overmåte fattig
på kapital, og det som dengang var ansett for å være helt
nødvendig for moderne industri, kuli, manglet vi helt.
«Britens sorte stenkullsky» som Ibsen taler om, brukte lang tid til
å legge sig over Norges større byer. Og blandt folket var
8 — Georg Broch mann.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
