Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Maskinens slave eller dens herre?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
1O8 DEN snilde prestens prylemaskin
levestandarden så lav, drukkenskapen så almindelig og
uvitenheten så uhyggelig stor, at vi som lever nå har vanskelig for
å forestille oss det. Hvert åttende menneske i landet var
tjener eller tjenestepike i meget ydmyke kår, og det var over
seks ganger så mange av dem som av håndverkere. Det
folket levde av var fiskeri og sjøfart, skogbruk og jordbruk,
dertil en del bergverk, håndverk, sagbruk og verkstedsarbeide.
Praktisk talt alle «åndsarbeidere» var embeds- og
bestillingsmenn. Begrepet «ingeniør» eksisterte så godt som ikke.
Offiserene og bergfolkene var de eneste som fikk litt teknisk
utdannelse.
De «maskiner» som denne befolkning hadde, er fort regnet
op. Hesten bar kløvlass eller rytteren på ryggen, trakk
tømmer til elven, kjerre og kar jol på de elendige veiene. Det var
den viktigste. Såvidt en kan regne sig til det, falt det ca. Vio
«naturlig» hestekraft pr. innbygger. Så var det noen
mølle-og sagbruk som blev drevet med vannkraft, det blev også de
få store smihamrene. Vindens kraft blev jo også utnyttet til
drift av seilskib og båter, men vindmøller, som de fantes og
finnes i utlandet, har aldri spilt noen rolle i Norge.
Den arbeidende del av befolkningen måtte slite meget hårdt,
«slave», for å holde sitt usle liv oppe, fiskeren måtte ro når
ikke vinden var gunstig, hver tønne måtte hales op med
mannemakt i varehusene. Jordbruket og skogsarbeidet var
uhyre tungvint og hvilte på halvsultne husmenn og daglønnere.
Kvinnfolkene stridde med et husstell som var lite forbedret fra
middelalderens. På landet rådet ennå i stor utstrekning
naturalhusholdning, klær, sko og redskap blev tilvirket på selve
gården så langt råd var. Kontanter var det vanskelig å skaffe,
undtagen ved å selge brennevin, og heimebrenning var da også
den eneste «industri» som blomstret. En lærebok i
brenne-vinstilvirkning, oversatt fra svensk, var den eneste tekniske
faglitteratur blandt folket.
Som et pussig eksempel på hvordan interessen for
mekaniske ting kunde arte sig i de gamle, gode dager (i dette
tilfelle omkring 1860) kan nevnes følgende: En prest på
Romerike, bekjent for sin mildhet og fromhet, puslet i sin fritid
med projekter til maskiner. Han konstruerte således (dog
bare på papiret) en «prylemaskin» som nærmest bestod av et
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
