Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Maskinens slave eller dens herre?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
lio
HEST OG HESTEKREFTER ER TO TING
som ikke i stor nok utstrekning har fått maskinen til slave
under sig.
Herr Leser: Men nå snakket De om elektrisk energi, mens
De nevnte at det før «maskinens» tid i Norge falt ca. Vio
hestekraft på hver innbygger. Kunde vi ikke få tallene uttrykt
i de samme enheter, så vi kunde sammenligne dem?
Jeg: Det er i og for sig ingen ting i veien for det, men
det vilde være nokså hensiktsløst. Vi kan nemlig ikke
sammenligne «hestekrefter» på denne måten. Det å ha en gamp
på stallen og kunne bruke den til tømmerkjøring, skyssing,
pløining eller en hyggelig helgedagstur til slektninger med trilla
er noe helt annet enn å ha en hestekraft til disposisjon i form
av elektrisk energi på vippe. Elektrisiteten er en energiform
som kan brukes på mange forskjellige måter som ikke har noe
med hest å gjøre: lys, kokning og opvarmning, støvsuging,
massasje og hårpleie. Og om en mann har en bil hvis motor
maksimalt kan utvikle la oss si 4° hestekrefter, så går det
ikke an å sammenligne ham med en godseier med 4° hester
på stallen. En som har elektrisitet på vippe, regulert til /36
watt, disponerer en hestekraft i elektrisk energi, og kan —
hvis han har apparater til det — bruke den natt og dag, uke
efter uke, og det kunde man ikke med en hest. Vi kan
overbevise oss om at den mengde energi som står til et
nutidsmenneskes disposisjon, er meget større enn før, men å uttrykke
denne forskjellen i tall vilde efter min mening vill-lede mer
enn den vilde klare begrepene. Vi vet bare at vi også på
denne måten mer og mer biir «maskinens herrer».
Når vi allikevel ikke bare i Norge, men i alle industriland
hører uttrykket «slave av maskinen» så meget, bunner det i
at det å arbeide med maskiner er ansett for å være så langt
verre enn alt annet. Det skal være så meget mer sløvende
og trettende og usundt enn det gamle arbeide hvor en måtte
sette sine egne muskelkrefter inn istedenfor maskinens.
Maskinen skal også ha drept frihetsfølelsen og arbeidsgleden hos
arbeideren, ja endog senket hans moral. Og da hjelper det
jo lite om maskinen har gjort arbeidsdagen kortere og selve
arbeidet lettere. Skal vi besvare spørsmålet om vi er blitt
maskinens slaver eller maskinens herrer, er vi derfor nødt til
å gå inn på disse klager.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
