Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Maskinens slave eller dens herre?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
MASKINEN HAR TATT FRA OSS SLAVEJOBBER
111
Vi kan ikke avvise beskyldningen mot industrien for å ha
skapt en mengde nye årsaker til ulykke i verden, årsaker som
ikke fantes før. Disse sosiale momenter skal vi senere komme
tilbake til, men det vi spør om her er arbeiderens forhold til
maskinen, om den har gjort ham til slave eller herre, og hvor
meget av det ene eller det annet. I alle kulturland står det
nu veldige energimengder til disposisjon. Av kullene, oljen
og vannkraften utvikler kraftmaskinene de millioner og
millioner av hestekrefter som driver våre skiber, våre vogner, våre
redskapsmaskiner av alle arter, løfter våre byrder og bringer
oss selv fra sted til sted med økende hurtighet. Er det da
mulig at vi er blitt slaver av denne maskinen som har gjort
virkelig «slaveri» i ordets egentlige, juridiske mening
overflødig ?
La oss for det første slå fast at en rekke arbeider som var
avskylige og nedverdigende, er totalt avskaffet der hvor
teknikken har trengt igjennem. Vi behøver bare å tenke på
renovasjonsarbeidet, tømningen av privetene ved «nattmenn» i
motsetning til de moderne vannklosetter. I bryggeriene måtte
inntil ikke mange år siden arbeiderne hver time inn på
kjøl-len, hvor maltet tørket i en temperatur av 70—80 °, og spa den
om. Nå utføres dette arbeide av automatiske maskiner.
Grube-arbeidet, som tidligere var så bestialsk tungt og anstrengende
at det nesten er utrolig at man fikk mennesker til å utføre
det, det biir nå mer og mer teknisert og uanstrengende. Fyring
av dampkjeler, særlig til sjøs, hvor kullene først måtte lempes
ut fra vanskelig tilgjengelige kulibokser, var (og er tildels
ennå) et meget anstrengende og ubehagelig arbeide, men er nå
for en meget stor del avskaffet, takket være dieselmotoren,
oljefyring, automatiske fyringsanlegg o. s. v. Slik kunde man
nevne eksempler i det nærsagt uendelige på at tungt,
sundhets-skadelig og nedverdigende arbeide er ophørt, overtatt av
maskineri. Men ennå er det selvfølgelig nok igjen — det er ennå
arbeidere, f. eks. i elektrometallurgien, hvis jobb er så tung
og ubehagelig at de nok kan betrakte sig selv som slaver av
maskinen — så lenge det står på.
Maskinen, industrien, hjalp ofte ikke med det samme, tvert
imot. Aldri har det vært sånt misbruk av den menneskelige
arbeidskraft som i begynnelsen av den industrielle periode. For
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
