Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Maskinens slave eller dens herre?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HVORDAN GÅR DET MED ARBEIDSGLEDEN?
113
fredsstillelse ved arbeidet kommer av at han står i herreforhold
til maskinen, den annens elendighet bunner i at han strever
for å mate maskiner, han føler sig som maskinens slave. Vi
skal merke oss at tendensen i moderne tid går ubetinget i
retning av fler og fler «maskinens herrer», færre og færre
«maskinens slaver».
Det er blitt sagt og gjentatt så mange ganger at det er
blitt et dogme, dette med den tapte arbeidsglede, da
håndverket begynte å ta maskinen i sin tjeneste.
En arbeider har mest glede av sitt arbeide, heter det, når
han ser det ferdige resultat av det, f. eks. lager en hel vogn og
ikke bare en liten spesiell del av den. Så skulde håndverkeren
ha slik glede ved bevisstheten om at han alltid kunde sette
sitt personlige preg på produktet. Ennvidere hadde han
gleden ved å kunne opøve stor håndferdighet. Denne glede
forsvant også med håndverket da maskinene overtok, sies det.
Det kan sies adskillig om det, ikke minst imot. En fransk
arbeider, H. Dubreuil, fikk anledning til å studere
kroppsarbeidet i U. S. A. og skrev en bok om det, og der sier han
bl. a.: «Om teknikkens utvikling ikke alltid fordrer den
samme håndferdighet som i gamle dager, tvinger den til
gjengjeld arbeideren til å skaffe sig teoretiske kunnskaper som
ligger langt over den gamle kroppsarbeiders horisont. En god
arbeider idag trenger langt mer kunnskaper enn en arbeider
for hundre år siden. Folk som aldri har håndtert virkelig
maskinverktøi, gjør sig aldeles falske forestillinger om det. De
overdriver dette snakket om at arbeideren er maskinens slave.
La dem bare be en maskinfreser forklare sitt arbeide med å
frese ut et tannhjul!»
Den meget omtalte engelske filosof Havelock Ellis fikk et
brev fra en verkstedsarbeider i Syd-London, hvor det bl. a.
heter: «Det er en misforståelse som mange gjør sig skyldig
i, å tenke på arbeiderklassen som «manuelle» arbeidere. En
dreier i et maskinverksted kan f. eks. få som jobb å spenne
inn et meget kostbart arbeidsstykke i benkens planskive. Han
skal dreie av halvparten av en tusendels tomme (0,012 mm.)
til slutt, et lag av stål halvparten så tykt som sigarettpapir!
Hvis han tar vekk en tusendels tomme istedenfor en halv
tusendel, er hele jobben ødelagt. Forestill Dem den nervepå-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
