Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Maskinens slave eller dens herre?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DEN MODERNE FAGARBEIDERS KUNST
kjenningen! Mange ting kan hende (f. eks. at en annen ma«
skin i nærheten vibrerer for sterkt) som kan forårsake et uhell.
Og dette fine arbeide må undertiden gjøres i dårlig lys og i
et altfor koldt verkstedsrum.1 Hvis han ikke brukte sin hjerne
så vel som sine hender, vel, så vilde det bli én arbeidsløs
mer.»
Ved et moderne verksted for peltonturbiner skal boltene
som holder skovlene på plass, være så nøie innslipt i svak
konus at den oljede bolt lar sig slå helt inn, hvorefter den
kommer sigende langsomt ut igjen, drevet av oljetrykket mot
sidene. For å opnå en så fabelaktig presisjon må det meget
dyktige fagarbeidere til, og det er all grunn til å tro at de
føler en like stor glede over å se et slikt bevis på sin
ferdighet som f. eks. en gammeldags håndverker over å se et ferdig
stykke arbeide, la oss si en klumpet kvernkall.
Den som beklager at det gamle håndverkets arbeidsglede
forsvinner, glemmer lett at sammen med den forsvinner også
en mengde arbeidere som følte sig som maskinens slaver.
Arbeideren av idag er meget ofte hjeme-arbeider vel så meget
som han er kroppsarbeider. Og hvis man tror at det gamle
håndverk alltid innebar så meget skaperglede, så er man på
villspor. Hvis man f. eks. tar et pottemakerverksted,
innskrenket den personlige innsats sig til dreiningen og dekoreringen,
alt det andre var ensformig, tungt og opslitende grovarbeide,
og delt i operasjoner, slik at hver gjorde sin lille del.
Arbeids-delingens prinsipp var kjent og brukt lenge før dampmaskinen.
Hvis man tar yrke for yrke og sammenligner arbeidsforholdene
før og nå, baker, garver, snekker, dreier, glasspuster o. s. v.,
så vil det alltid vise sig at disse folk har fått ikke bare
kortere arbeidstid og bedre forhold å arbeide under, takket være
teknikkens utvikling, men de har fått den ekstragleden å være
maskinens herrer. Maskinen har lettet grovarbeidet og gjort
det egentlige fagarbeide, der hvor mannen kan vise sin
dyktighet, snarere interessantere enn før, og gitt arbeideren den
dype tilfredsstillelse av å gjøre bedre arbeide.
Ford, som har ansvaret for å ha mekanisert arbeidet mer
enn noen annen industrimann, mener det i fullt alvor, og har
Absolutt stridende mot moderne prinsipper. G. B.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
