Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Maskinens slave eller dens herre?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
RUTINEARBEIDET OVERFLØDIGGJØRES 117
for å holde det nye maskineri i orden. Som i dette tenkte
tilfelle har det gått i mange fabrikker, og følgen er: Større
og større produksjonsevne, færre og færre arbeidere, mindre
og mindre rutinearbeide og større og større krav på
utdannelse og faglig dyktighet hos de arbeidere som fremdeles har
arbeide.
Den kjente sosialøkonom og fengslende forfatter Stuart
Chase har foretatt beregninger for U. S. A.s vedkommende,
og er kommet til meget opsiktsvekkende resultater. Hans
hovedkonklusjon er at bare en fjerdepart av U. S. A.s
arbeiderbefolkning eller en tiendedel av den samlede befolkning har
direkte arbeide med maskiner, og av dem er høiden halvparten
det han kaller «roboter», helt rutinearbeidere. Og tendensen
går mot at de blir færre og færre. Henry Ford klager i en
av sine bøker over at det er så vanskelig å skaffe arbeidere
med hjerne og så altfor lett å finne folk som er villige til ved
montasjebåndet å gjøre et arbeide så absolutt ensformig at en
mann med selvstendighet og fremdriftsvilje måtte bli idiot av
det. Ford har prøvd å innføre den ordning at folkene skal
skifte jobb med en viss tids mellemrum, for at de skal slippe
å bli sløve av arbeidet, men har oplevd at mange arbeidere
har bedt om å få gjøre de samme bevegelser bestandig. De
liker det!
Det er naturligvis på en måte fullt berettiget å kalle en
sånn rutinearbeider ved montasjebåndet for maskinens slave.
Hans arbeidsoperasjoner er nøie fastsatt av driftskontoret, og
de har funnet ut den beste stilling han kan innta og de
bevegelser han må foreta for å spare mest mulig på kreftene og
uten anstrengelse bli ferdig med sin del av arbeidet innen
båndet rykker et trin frem og han skal gjenta det hele. Fords
klassiske montasjebånd var en konsekvens av Taylors idé om
at materialet skal komme til arbeideren og at arbeideren ikke
skal behøve å lete op sitt materiale og sitt verktøi. For å
opnå det, innførte Taylor håndlangere, som ikke hadde annet
å gjøre enn å bringe fagarbeiderne arbeidsstykkene, fjerne dem
efter operasjonen og passe på at de alltid hadde det verktøi
og materiale de trengte. Istedenfor disse håndlangere innførte
så Ford montasjebåndet i sin bilfabrikk for den berømte
T-modell. Det beveget sig i rykk forbi stasjoner med en
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
