Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Maskinens slave eller dens herre?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
118
EN MASKINENS SLAVE KAN HA DET BRA
gjennemsnittshastighet av 2 meter i minuttet. Ved stasjon 1
blev støttene satt på rammen, ved stasjon 10 kom den fer dige
motor fra et «tilløpsbånd» og blev satt på plass. Mannen
som setter bolter inn, har ikke noe med å sette muttere på dem
— det kommer i neste operas jon, ved neste stasjon. Ved
stasjon 34 fikk motoren sin bensinpåfylling, ved 44 radiatoren
vann, og ved stasjon 4$ kunde den ferdige bilen starte og
kjøre med egen motorkraft ned John Street.
Mennene og kvinnene ved montasjebåndet har det ikke
vondt, hvis de først hører til de mennesker som liker å gjøre
rutinearbeide og samtidig pleie sine dagdrømmer. Deres
arbeidsdag er kort og bør gjøres kortere, deres fritid lang og
behagelig. De savner ikke håndverkerens arbeidsglede, for de
har ingen betingelser for å utvikle den. De er slaver av
maskinen, javel, men de er slaver som liker sitt slaveri, sitt
rutinearbeide og sitt trygge utkomme. De vilde bli nokså fortvilet
hvis man satte dem til ansvarsfullt arbeide, hvor det kreves
omtanke, kunnskaper og initiativ. A dirigere en kjempekran
eller nagle sammen skyskraperens stålskjelett i svimlende høide
med smetrende naglemaskiner og for tilsvarende høi betaling,
ligger ikke for dem. De er ikke skikket for å være maskinens
herrer, og da er det jo godt at maskinen har gjort
slavearbeidet lett og smertefritt for dem.
Selv om vi aksepterer den rene rutinearbeider, mannen ved
montasjebåndet, stansemaskinen, og mange andre
halvautomatiske maskiner og innretninger, hvor det menneskelige element
er meget lite, og hvor det bare kreves automatiske
rutinebeve-gelser, selv om vi kanskje må akseptere ham som «maskinens
slave», så må vi også innrømme det berettigede i Stuart Chases
påstand, når han konkluderer sine undersøkelser med følgende:
I det «klassiske» Hellas stod fem millioner frie borgere på
ryggen av tolv millioner slaver. Nå våger noen å påstå at en
befolkning med 70 procent virkelige slaver har en sundere
befolkning enn en hvor bare 5 procent er slaver av maskinen!
— Det er meget amerikansk i uttrykk og tankegang, men
skulde allikevel gi den noe å tenke på som kommer med
fraser om «de frie hellener» i motsetning til vår slavebundne
menneskehet.
Tragedien opstår når én, hvis anlegg går i retning av å
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
