Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Menneskehjerne og maskintenkning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
INTELLIGENSTALLET QI
123
à utvikle psykoteknikken videre og gjøre den mer og mer
anvendt, kan en hàpe på at det en gang i fremtiden vil lykkes å
undgå en av de verste tragedier: Mannen som er kommet
på sin urette hylle, hvis hjerne ikke har få tt en utrustning
som passer til det arbeide han er satt til å gjøre.
Psyko-tekniske prøver er nå innført i en hel rekke industrier. I store
firmaer, som har sine egne komplette fagskoler, som det tyske
Siemens, regner man med at 15 procent av de faglærte viser
sig å ha tilstrekkelig hjerne til å kunne gjøre planleggende,
organisatorisk arbeide, og blir videreutdannet til ingeniører
ved bedriften. Den første som skrev om yrkesvalg, var
forøvrig en spansk læge, Dr. Juan Huarté. Hans bok utkom
15/5 og bar titelen: El examen de ingenlos para las clencias.
Den vakte mektig opsikt, utkom i fem og tyve oplag i
hjemlandet, og blev oversatt til seks og tredve andre sprog.
Noe annet enn de psykotekniske prøver for yrkesvalg er
de rene intelligensmålinger, som skal gi et tallmessig uttrykk
for hjernens kvalitet hos et menneske. Disse målinger blev
grunnlagt av franskmannen Alfred Binet (1851 —1911)» som
sammen med sin landsmann Simon i iço5 offentliggjorde sine
prøver. Disse er senere blitt utviklet videre og tilpasset de
forskjellige lands lynde. Det som er vanskeligheten ved
intel-ligensprøvene er at de må gi et mål for intelligensen som er
uavhengig av vedkommendes skolekunnskaper eller
hukommelse.
Prøvene efter Binets system består av en rekke
opgavegrupper som biir vanskeligere og vanskeligere opover. De er
beregnet på barn i alderen tre til femten år, og er gradert
slik at man efter dem kan avgjøre om et barn er normalt
utrustet, er over eller under. Er barnet normalt begavet, sier
man at dets intelligensalder faller sammen med dets levealder
eller «fysiske alder», og intelligenstallet eller intelligenskvotienten
QI settes da lik 100. For de barn som ikke har normal
intelligens, regnes da kvotienten ut slik at man dividerer
intelligensalderen med den fysiske alder og multipliserer med 100.
Viser det sig f. eks. at et 10 år gammelt barn har
intelligensalder av 8, biir kvotienten 80. Viser et 8 år gammelt barn en
intelligensalder av 10, biir den 120. Man regner i disse prøver
9 — Georg Brochmann.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
