Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Menneskehjerne og maskintenkning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
124 JAG är full, och det går över
med en høieste intelligensalder av 16 år, da man antar at
hjernen da er fullt utviklet.
Det finnes et folkelig ordtak, som hos oss oftest citeres på
svensk: «Ja, jag är full, och det går över. Men du är dum,
och det går aldrig över.* Og det inneholder en dyp sannhet.
Vi vet at hjernen ved å påvirkes av alkohol og en rekke
andre mer eller mindre kjente og populære giftstoffer kan
svekkes midlertidig eller varig, og at den også kan stimuleres
forbigående. At man er full, det går over. Men vi vet også
at centralnervesystemets celler aldri blir flere enn hos det
nyfødte barn. En mangelfull hjerne kan i selve sitt anlegg ikke
bli noe særlig forbedret eller utvidet ved noe middel, mener
psykologene. At man er dum går aldri over, eller
«videnskapeligere» uttrykt: Ens intelligenstall er tilnærmet konstant.
Dette bedrøvelige faktum er dog ikke så trist som det høres
— for den enkelte. En velopøvd hjerne er ofte mer verdifull
enn en velutrustet og forsømt.
Selvfølgelig kan den hjerne man nå engang har fått,
utnyttes bedre eller dårligere. Et menneske som innesperres fra
barn av, og aldri får anledning til å utvikle bruken av sin
hjerne, vil ubehjelpelig bli idiot; mens det samme individ med
god skole og utviklende arbeide viser sig som en begavelse.
Hjernen kan bli trenet op til å yde henimot det den kan evne
innenfor den begrensning den har fått fra starten, men aldri
til å overgå disse grenser. Evner som hukommelse og smak
kan opøves selv hos mindre begavede til langt over
gjennem-snittet. Kvaliteten av sjelsegenskapene er hos de fleste mennesker
gode nok, men det er få som lærer sig å utnytte dem riktig, gi sig
selv gode arbeidsvaner. Uten det er begavelse nokså bortkastet.
At folk med god hjerne til alle tider og under alle
samfundsforhold har hatt evne til å krabbe sig opover den sosiale
stige til de mere eftertraktede stillinger i samfundet, er sikkert
nok. Like sikkert er det vel at denne sosiale stige aldri har
arbeidet bedre enn i våre dager, da en begavelse nesten ikke
kan undgå å bli opdaget — iallfall i de land hvor maskinen
har fått innpass og gjort sitt arbeide. Da intelligens —
iallfall i noen grad — kan optre som arvelig faktor, skulde det
da være rimelig å anta at barn fra overklassehjem skulde
gjennemsnittlig vise høiere intelligenstall enn barn fra under-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
