Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Menneskehjerne og maskintenkning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
126 forstanden og underbevisstheten
At intelligensen var høiest hos åndsarbeidere og lavest hos
ulærte arbeidere var et ubestridelig faktum. Faglærte arbeidere
viste sig for det meste å være middels. Men det var
undtagelser! Blandt dem med gode stillinger i selvstendige erhverv
var det noen med intelligens neppe over middels, og noen av
arbeiderne hadde meget høi intelligens. Konklusjonen vi kan
trekke av dette er altså at allerede i det nuværende
amerikanske samfund arbeider den sosiale stige noenlunde godt.
Men i fremtidens samfund burde det jo være slik at den
arbeidet med fullkommen presisjon, at enhver mann fikk sitt
rette arbeide og stilling.
*
Hjernen og centralnervesystemet utfører et uavbrutt arbeide
så lenge mennesket er i våken tilstand. Ustanselig mottas
sanseinntrykk, de bearbeides og tas mer eller mindre tilfølge
av tanken og viljen. Når mennesket sover, omkobles
hjerne-virksomheten, men den ophører ikke. Sannsynligvis drømmer
en hele tiden mens en sover, selv om det bare er en liten
brøkdel av drømmene som kan gjenkalles i erindringen. «En
drømmeløs søvn» forekommer neppe utenfor litteraturen. Den
del av bevisstheten som tas i bruk under søvn, kalles
«underbevisstheten» og tildeles mange verdifulle, tildels temmelig
uforklarlige egenskaper. Nå er det dem som mener at under
menneskehetens utvikling fra dyrestadiet til det vi nå befinner
oss på, har intelligensens område, den logisk tenkende og
arbeidende forstand eller dagklare bevissthet, stadig utvidet
sig på underbevissthetens bekostning. Er det riktig, og
denne utvikling kan fortsette, åpner det sig virkelig store
perspektiver for en fremtidig menneskehet av kolde, klare
hjerner uten tåkete innskytelser fra underbevisstheten. Tanken
er jo ikke bare tillokkende, og vil på mange virke
avskrekkende. Som det er, regner vi underbevisstheten som noe
overordentlig verdifullt, noe vi nødig vilde undvære eller omdanne
til dagklar intelligens.
Det vi kaller underbevisstheten, bearbeider de problemer
som optar dagbevisstheten, og løsningen kan komme som
plutselige innskytelser, ofte i form av drømmer. Om Walter
Hunt, en av symaskinens grunnleggende opfinnere, fortelles
K.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Mon Sep 29 17:25:02 2025
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/mom/1/0198.html
