Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Menneskehjerne og maskintenkning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HUNT KJENTE IKKE MODERNE PSYKOLOGI 127
således følgende: Han hadde lenge arbeidet med å finne en
løsning av selve stingets problem, men forgjeves. Utmattet
og opgitt hadde han kastet sig på sengen, men da han våknet
stod følgende drømmebillede levende for ham: En ridder
hadde stormet mot ham med fellet lanse, og gjennem et huil i
lansens spiss var det tredd en liten vimpel. Heldigvis hadde
ikke Hunt lest moderne litteratur om seksualsymboler, så han
forstod at det var løsningen av det problem han hadde arbeidet
med; tråden skulde føres gjennem et huli i spissen av nålen!
Hans underbevissthet hadde løst problemet som hans
bevissthet hadde arbeidet så lenge med.
Drømmene er i det hele tatt av verdi, og kanskje vi ennå
ikke har funnet ut alle de tjenester de gjør oss. Den
beskytter en f. eks. mot å våkne ved å «bortforklare» og «omdikte»
støi og andre forstyrrende sanseinntrykk som vil avbryte
søvnen, den opfyller mer eller mindre ubevisste ønsker og
danner ofte en motvekt, en rekreasjon, mot de forhold en lever
under. Alkoholisten under avvenning vil i drømme brygge
sig den ene pjolteren efter den andre; den blyge og forsakte
er i drømmen en frekk djevel, begår uhørte og skammelige
ting. Lyse og behagelige drømmer vil ofte hjelpe den som
lider under tung motgang, det er en erfaring som er meget
almindelig. I drømmene har man funnet et verdifullt middel
til å finne årsaken til hemninger og nevroser, og de spiller
derfor en meget stor rolle i psykoanalytikerens arbeide.
Natt og dag arbeider altså hjernen, mens dagbevissthet og
underbevissthet samarbeider og avløser hverandre — men
dens samlede energiforbruk er uhyre lite. At åndsarbeide tar
på kan ingen nekte, vi føler oss slitne og trette efter en stri
dag ved skrivebordet. Og dog har det ikke latt sig påvise
at en åndsarbeider trenger det minste mer mat når han
arbeider enn når han hviler. Det kommer av at muskelarbeidet,
selv for en åndsarbeider, tar nesten hele energien alene. På
den annen side vet vi, at er den energiomsetning som finner
sted i hjernen, ubetydelig målt i kalorier, er den viktigere enn
noen annen, og den må foregå absolutt uavbrutt. Hvis hjernen
ikke tilføres blod, ophører bevisstheten øieblikkelig. Det har
også kunnet påvises at ved sterk tankekoncentrasjon strømmer
blodet rikeligere til hjernen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
