Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Menneskehjerne og maskintenkning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
iSo EN Av VERDENS STORE REGNEMASKINER
Hjernens arbeide består i to helt adskilte ting: Å tenke
og å utføre rutinearbeide. Det første er en ting som intet
apparat kan hjelpe til med. Når en nulevende diktator skal
treffe viktige avgjørelser, står han like ribbet for hjelpemidler
som Cæsar var det, selv om teknikken kan skaffe tilveie
materialet for en riktigere bedømmelse av situasjonen. Når en
skapende kunstner undfanger en idé, skjer det like
umiddelbart som da Michelangelo gjorde de første skisser til taket
i Det sixtinske Kapeli.
Til å utføre hjernens rutinearbeide brukes i våre dager mer
og mer apparater og maskiner. Et eksempel: Ved Oslo
Telefonanlegg avleses telleapparatene som viser antall opringninger
og samtaler fra en abonnent ved hjelp av en fotografisk film,
går over i tabulatorer og overføres automatisk til regningene,
som forøvrig også skrives ut automatisk. Takket være dette
systemet kan nå Telefonvesenet sende ut henimot en halv
million regninger pr. år med det samme personale som før
bare sendte ut omlag 80 ooo, — og uten å misbruke
kontorfolkenes hjerner i den grad. At et menneske kan kappregne
med en almindelig kontorregnemaskin skal forekomme, skjønt
det er nok ikke hver dag man treffer en herre som perseren
Akopian, som vi har den glede å vise i virksomhet. Og det
skal finnes «hukommelseskunstnere» som aldri vil få bruk for
den slags sinnrike hukommelsesmagasiner som vi gir et
eksempel på i billedstoffet. Men ingen menneskelig hjerne kan
makte å utføre det arbeide de moderne matematiske
instrumenter og regnemaskiner klarer, hverken hvad presisjon eller
anvendt tid angår.
Norge har æren av å ha en av verdens store
regnemaskiner innen sine grenser. Den er installert i Instituttet for
teoretisk Astrofysikk på Blindern ved Oslo, og skal tjene til å
løse de uhyre kompliserte regneopgaver som den moderne
astronomi stiller. Det er instituttets opgave å behandle
matematisk observasjonsmateriale som ikke observatoriene rundt
omkring i verden tar sig av selv. Regnemaskinen er montert
i kjelleren, i en stor sal. Den er bygget hos firmaet Gundersen
og Løken i Oslo, efter amerikansk mønster, men er betydelig
forbedret av professor Svein Rosseland, slik at den arbeider
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
