Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Menneskehjerne og maskintenkning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
GENIET KOMMER OVERRASKENDE 129
noe stoff som virker på den grå hjememasse som
blomster-gjødning, så at det spirer og gror der hvor det før var goldt.
Hvis en mann tror at han kan forbedre sin intelligens ved å
spise fisk, drikke melk eller hvad det nå kan være som for
øieblikket averteres som den riktige «hjernemat», vil han bli
skuffet. Like så skuffet som gutten som gnog fyrstikk-hoder,
fordi han hørte at hjernen inneholdt fosfor.
En annen sak er det, at man kan stelle mer eller mindre
vel med sin hjerne. Riktig tilmålt søvn og hvile —
mentalhygiene — og et riktig kosthold kan bidra til at hjernen får
bedre vilkår å arbeide under, men det finnes ikke et stoff som
varig kan forbedre den, selv om det er mange som midlertidig
eller varig kan ødelegge den. Riktignok kan det tenkes at
hormonene kan utrette noe. Det er iallfall på det rene at
mangelen på visse hormoner i opveksten gjør individet til idiot,
men ennå står det tilbake å frembringe den første fødte
begavelse ved å tilføre individet de passende hormoner gjennem
moren, i fosterstadiet. Det må gjøres da — senest. Aldous
Huxley har lekt med denne tanke i sin bok «Brave New
World».
Tanken på geniavl er tillokkende, og den synes ikke å
ligge fjernt f. eks. fra Tysklands nuværende herskere.
Nietz-sches diktning om overmennesket utlegges ofte platt som
teorien om opdrett av en ny åndelig overkaste, men det torde
by på adskillige skuffelser å gå inn for den. Genier
kommer alltid overraskende, som en himmelens nådegave, selv om
hvert eneste foreldrepar med selvaktelse er klar over at nettop
de skulde ha store chancer til å frembringe de hårdt savnede
storhjerner i sitt avkom. Niels Henrik Abel, som var ganske
god i matematikk, kom til verden som et så ynkelig krek, at
det var få som hadde beklaget det om han hadde forlatt
jammerdalen straks. Nå beklager den matematiske verden at han
ikke fikk leve femti år til.
Nei, ennå har ikke naturvidenskapen og teknikken kunnet
bidra det aller ringeste til å frembringe intelligens hvor der
ingen var, eller til å skape høiverdige menneskehjerner. Men
derimot har den tekniske revolusjon skapt midler til å avlaste
menneskehjernen for sløvende tankearbeide, kanskje i like høi
grad som den har avlastet kroppsarbeideren for det tyngste slit.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
