Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Menneskehjerne og maskintenkning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DIFFERENTIALLIGNINGER AV 12. ORDEN i3i
hurtigere og nøiaktigere, er billigere og samtidig har større
kapasitet.
De regneopgaver en slik maskin fàr til løsning, adskiller
sig vesentlig fra dem vi ikke-matematikere kan tenke oss fra
vår erfaring. Maskinen er utelukkende bygget for tallmessig
og eksakt løsning av såkalte differentialligninger, og å løse en
slik ligning vil ikke si å finne én eller flere «røtter», slik som
ved løsningen av de algebraiske ligninger vi kjenner fra
middelskole og gymnasium. Nei, det som skal bestemmes er
funksjoner, kurveskarer eller serier av tallverdier for hver verdi av
en «uavhengig» variabel. Likesom de algebraiske ligninger
kan være av første, annen, tredje grad o. s. v., er
differential-ligningene av første, annen og tredje orden, og arbeidet
med å løse dem tiltar for hver orden. Den store
regnemaskinen på Blindern skal løse differentialligninger av optil tolvte
orden! Da professor Stønner i sin tid til hjelp for sin
nordlysforskning skulde regne ut banene for elektroner fra solen til
jorden og til det trengte løsninger av en del
differentialligninger, fordelte han arbeidet på et halvt hundre realstudenter,
som tilsammen leverte over fem tusen regnetimer. Nå kunde
hele arbeidet vært utført i en snupp av kjemperegnemaskinen
nede i kjelleren.
Prinsippet for regnemaskiner av denne art blev angitt av
den berømmelige lord Kelvin, men den første blev bygget ved
Boston tekniske høiskole av professor Vanevar Busch. Det
centrale organ er en roterende plan skive, som en
grammofonplate, og på den ruller et lite hjul som kan forskyves, innover
mot eller bort fra centrum, og får tilsvarende
omdreinings-hastighet. Rotasjonen av dette lille hjul omsettes i et
mekanisk forsterkerapparat, slik at det overføres til en veritabel
maskinaksel. Det er siett ikke bare urmakerarbeide det dreier
sig om her, snarere komplisert og uhyre nøiaktig
maskinteknikk. Med en slik enkel skive kan man løse
differentialligninger av første orden, og kombineres den med en annen skive,
kan man greie dem av annen orden o. s. v. Regnemaskinen
på Blindem har altså hele tolv slike skiver, som er
kombinert med hverandre. Løsningene kommer frem i en ustanselig
rekke med tall, som på en kontorregnemaskin. Da det vil ta
for mye plass å gjemme på tallene trykt på papirremser,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
