Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Menneskehjerne og maskintenkning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
132
MASKINEN KAN REGNE, MEN IKKE TENKE
fotograferes ofte ved slike maskiner tallene efterhvert på en smal
filmremse og forstørres når man skal bruke dem. Løsningene
kan også tegnes op automatisk i form av kurver.
Det er helt på det rene at en slik regnemaskin kan utføre
et arbeide i løpet av en time som det vil ta en dreven
matematiker år å utføre. Men la oss allikevel ikke være for
imponerte. For det første er denne mekaniske hjerne selv et
produkt av menneskehjernen, for det annet kan den ikke tenke,
ikke mer enn andre maskiner. Den kan ikke skape
matematikk. Det kan alene menneskehjernen, eller rettere sagt noen
ganske, ganske få menneskehjerner.
At man nå kan utføre all slags regning med maskiner og
apparater (det er masse av dem: regnestaver, planimetre,
inte-gratorer og integrafer, summerings-, multiplikasjons- og di
visjonsmaskiner, harmoniske analysatorer o. s. v.), betyr en
umåtelig avlastning av den menneskelige hjerne og samtidig en
veldig økning av sikkerheten og antall opgaver man kan gi sig i
kast med. I alt menneskelig arbeide må man regne med feil
— på disse mekaniske hjerner kan man stole ubetinget. At
en slik avlastning av menneskehjernen for rutinearbeide kan
føre til «teknologisk arbeidsløshet» for teknikere, bankfolk,
forsikringsmatematikere og andre slags beregnere er sikkert nok.
Men det kan jo være en fordel at titusener av mennesker
fritas for det mest opslitende av alt åndsarbeide, regning — vel
å merke når vi endelig engang forstår å utnytte den fordelen
helt ut til gagn og giede for alle. Foreløbig betyr
regnemaskinen meget ofte det samme som de arbeidsbesparende maskiner
på andre arbeidsplasser: opsigelser og arbeidsløshet.
Billedstoffet gir også et eksempel på hvad den moderne
teknikk kan utrette når det gjelder å avlaste hjernen for det
rene hukommelsesarbeide. Den menneskelige hukommelse er
på samme tid imponerende og ynkverdig. Det ser ut til at
alt hvad sansene bringer inn av inntrykk, føres til
hukommelseslageret i hjernen. Går intet tapt? Under et anfall av
nervefeber begynte en ung bondekone som hverken kunde lese eller
skrive, å tale latin, gresk og hebraisk i en meget pompøs tone
og med tydelig uttale. En hel del av det hun sa blev skrevet
ned, og det lyktes en ung læge å påvise at det hun citerte var
stumper av bøker. Som ni år gammel hadde hun hørt en
garn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
