Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Menneskehjerne og maskintenkning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
LYDFILMEN DET PÅLITELIGSTE VIDNE
133
mel prest gå og deklamere sine klassikere, og disse for henne
komplett uforståelige ord hadde lagret sig i hennes hukommelse.
Ved en eller annen sykelig forandring i hennes hjerne blev nå
dette lager åpnet for, og de selsomme ord strømmet ut.
Det er et eksempel på den menneskelige hukommelses
fantastiske presisjon, men også på dens mest irriterende egenskap,
man husker det man ikke har det spor bruk for, men kan
ikke komme på det man skal ha fatt i, akkurat når det
gjelder. Da faller det en klaff ned! Det er ille nok at vi ikke
kan komme på det vi har bruk for i et bestemt øieblikk, men
det er verre at vi husker så feil, at vår erindring ikke bare
utviskes, men forvanskes. Vi ser det vi helst vil se og hører
det vi helst vil høre, og når vi skal gjengi det vi husker av
en bestemt situasjon, blir det hele meget ukorrekt — som tusen
rettssaker med motstridende vidnesbyrd, alle avgitt i god tro,
klart viser. Men her kommer «maskinen» oss nå til und
setning! En lydfilm «husker» begivenheten med de lysinntrykk
som kan fremkalles på filmremsen, og er enn ikke disse billeder
og lyder fullstendig som et menneske opfatter dem — det være
langtifra — så har dog en lydfilm som «vidne» uendelig større
pålitelighet enn selv en stab av de skarpeste iakttagere. Og
lydfilmen kan man kjøre så ofte det skal være, den blir aldri
trett av å fortelle hvad den har sett og hørt, og det er aldri
noen avvikelse! Hvilken fantastisk utvidelse av den
menneskelige hukommelse dette betyr, er det vanskelig å gjøre sig
noen forestilling om, og selv om det rundt omkring i landene
lagres større og større filmarkiver av historiske hendelser, så
er det bare en liten begynnelse av hvad dette kan utvikle sig
til. Nutidens mange systemer for ordning av stoff i kartoteker
og mer eller mindre mekaniserte arkiver er jo heller ikke annet
enn en slags kunstig hukommelse, som i motsetning til den
menneskelige ikke slår feil i det avgjørende øieblikk. Men
hvor tungvinte er de ikke, disse innretninger, i forhold til
menneskehjernen når den virkelig fungerer!
Maskinen har bragt store forandringer inn i menneskets
forhold til stimulansene, disse stoffer som forandrer både vår
tenkning, vår sinnstilstand og våre nervereaksjoner. Av disse
stimulanser har ingen spilt sånn rolle, iallfall ikke i den hvite
manns verden, som alkoholen. Og vi kan ikke være i tvil
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
