Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fra Taylor til Stakanov
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ARBEIDSDELING OG MASKINDRIFT i3p
fastslå når og hvor den begynte. Denne forandring var at
arbeidsdelingen, som den hadde vært praktisert i romertidens
fabrikker, igjen blev tatt op. Istedenfor at hver mann gjorde
tingen ferdig fra emne til den ferdige salgsvare, fikk han
sig tildelt en bestemt del av arbeidet, det vi nå kalier en
«prosess», og blev spesialisert i det.
I slutten av 17-hundretallet tok denne utvikling rivende fart
i Europas ledende kulturland. Det opstod veldige verksteder,
manufakturer, med stor arbeidsstokk, uten større maskinelt
utstyr, men med stadig mer utviklet arbeidsdeling. Og denne
forøkede effektivitet av organisasjonsmaskinen øket
produksjonen i en forbausende grad. Klassisk er et eksempel fra
Adam Smiths grunnleggende verk «Nasjonenes velstand»: Ti
mann kunde, uten arbeidsdeling, lage 20 knappenåler hver om
dagen, tilsammen 200 knappenåler. De samme ti mann kunde
med det samme verktøi, men med gjennemført arbeidsdeling,
produsere 48000 knappenåler pr. arbeidsdag. Samtidig blev
nålene bedre og jevnere av kvalitet, fordi hver mann fikk
større øvelse i å gjøre sin lille del av arbeidet, sin «prosess».
Av manufakturene utviklet fabrikkene sig, og forskjellen
mellem dem var at fabrikkene brukte mer maskiner, det ligger
i navnene. (A gjøre med hånden heter på latin manu. jacere,
mens å utføre noe med verktøi heter fabricared Smihammere
og blåsebelger, rørere og knusemaskiner o. s. v. blev drevet
med hestevandringer eller med vannhjul hvor det var
anledning til det. I begynnelsen av det 19. århundre er det så at
dampmaskinen går sin seiersgang fra England utover landene,
fullbyrder den første industrielle revolusjon. Og dermed
begynner en ny tidsalder i menneskehetens historie.
Dampmaskinens umåtelige betydning ligger for det første i
det at den kom frem i «tidens fylde», da det virkelig begynte å
bli et sterkt behov for energi til drift av verktøimaskiner. (Dens
første jobb hadde utelukkende bestått i å pumpe vann op av
gruber!) Den viste snart at den var brukbar på et stort
antall områder hvor man før utelukkende hadde vært henvist til
menneskers eller dyrs muskelkraft. Den kunde også trekke
lange rekker av vogner på skinneganger med en kraft og en
hastighet ingen hadde drømt om før, og den kunde drive
skibene mot strøm og vind. Industri og kommunikasjoner står
xo — Georg Brochmann.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
