Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fra Taylor til Stakanov
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DAMPMASKINEN SOM LÆREMESTER
alltid i nøie forbindelse, og de gjennemgikk begge en rivende
utvikling, støttet av hverandre. Råstoffene kunde nå hentes
alle steds og langveis fra, og fabrikkene kunde arbeide for et
verdensmarked. Derved erobret dampmaskinen verden for den
hvite mann. Fra alle deler av kloden strømmet råstoffene til
Europas fabrikkbyer og sendtes ut igjen som ferdige
industriprodukter — alt med dampmaskinens hjelp.
Denne siden av dampmaskinens revolusjonerende virkning
er vel kjent av alle, men det er en annen side av den som er
mindre påaktet, enda den kanskje hadde like stor betydning.
Dampmaskinen blev menneskenes læremester på mange
områder. Den skapte hurtig en ny mennesketype; ingeniøren,
konstruktøren avløste håndverksmesteren. For å kunne
fremstille dampmaskiner krevdes en langt høiere teknikk, langt
større nøiaktighet enn den man før hadde vært vant til. Det
er helt gripende å lese om den umenneskelige møie James
Watt hadde med å få bygget sine første maskiner. Ting som
nå kan utføres med letthet og nøiaktighet av små
landsby-verksteder, var den gang ugjørlige selv for de beste og mest
velutstyrte. Dampmaskinen tvang frem nye metoder og
presisere verktøimaskiner, og med dem kunde man fremstille nye
av uvant effektivitet og produksjonsevne.
Følgen var det 19. århundres fantastiske
fremskritts-periode på alle teknikkens områder. Overalt hvor det fantes
lett tilgjengelige kull, reiste det sig fabrikker som ganske ugenert
spydde sorte røkskyer over landskapet. Brutalt og
hensynsløst för industrien frem i denne sin første pirat-periode, da det
vinket svimlende inntekter for den som dristig kunde ta de
nye metoder i sin tjeneste. Maskinen blev den nye tids gud,
og det blev ofret til den av menneskeblod og knuste
menneskeskjebner uten den minste skånsel. Det opstod et
arbeiderproletariat hvis elendighet var ubeskrivelig. Ingen
fabrikk-lovgivning satte noen grenser for hvad den tids fabrikkherrer
kunde drive det til av sløsing med menneskemateriale for å
tilfredsstille maskinens krav. Menneskets krav var det få
som spurte om, selv om det fantes noen idealister som gjorde
det, også blandt fabrikkeierne.
Organisasjonsmaskinen, som hadde vært ganske flott bygget
op da den første industrielle revolusjon satte inn, blev ikke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
