Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fra Taylor til Stakanov
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TAYLOR VAR INGEN MENNESKEKJENNER 1^5
seres til vennlige lærere i mekanisering, men får bruke et
menneskelig sprog og optre på den måten som arbeidere finner
naturlig og «renhårig». Gantt innførte også et skjema-kort
som gjorde det mulig å redusere den tid maskinene stod ubrukte,
til et minimum.
Taylor var en bra mann, men han var ikke noen virkelig
menneskjenner, selv om han innbilte sig å ha studert
mennesket mer rasjonelt enn noen før ham. Det var hans faste
overbevisning at hans system vilde gagne arbeiderne og
arbeidsgiverne og dermed hele menneskeheten, og hans troende
medarbeidere sammenlignet ham med verdens store omveltere,
f. eks. med Jesus. Det var derfor bittert for ham å høre
hvordan arbeidere, særlig i Europa hvor hans system trengte inn,
forbannet ham som en der vilde legge arbeiderne i
mekaniseringens jernlenker. Taylor mente at det utelukkende kunde
bero på at hans system ikke var fulgt samvittighetsfullt. Det
var forresten meget få fabrikker som prøvde sig med den
«rene» taylorisme i Europa. Det nyttet simpelthen ikke,
europeiske arbeideres tankegang var anderledes enn de
amerikanske. Men selve idéen hos Taylor, den videnskapelige måten
å se organisasjonsmaskinen på, begynte å slå rot i flere land,
særlig kanskje Tyskland, hvor det alltid har vært en svakhet
for kortsystemer.
Før verdenskrigen var dog ikke fremskrittene i
bedrifts-organisasjon store i Europa, men da den. kom med sine
umåtelige krav til produksjon av all slags krigsmateriell, blev man
nødt til å slå inn på nye veier for å øke den. Arbeidernes
motstand mot taylorismen blev da også svakere, fordi det blev
appellert til fedrelandsfølelsen. De fleste arbeidere måtte ut i
direkte krigstjeneste og de ulærte arbeidere som blev tatt inn,
mest kvinner, måtte læres op til å bli automater. Noen
virkelig fagutdannelse var det ikke tid til at gi dem.
Efter krigens vanvittige produksjonspress kom depresjonen
i de gamle industriland med voksende antall arbeidsløse. Men
i de nye stater som Versaillesfreden hadde skapt i Øst-Europa,
opstod en voldsom vilje til med alle midler å fremme
produksjonen, så at de kunde oprettholde sin selvstendighet, og U.S.A.,
den store kreditor, hadde interesse av å la dem arbeide så
meget og så billig de bare kunde. Efter at Tyskland en kort
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
