Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fra Taylor til Stakanov
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
KORTSYSTEMER OG PAPIRMØLLER
sig. En virkelig 100 procent «taylorisert» bedrift blev den
rene karikatur, en papirmølle av instruks) onskort, og arbeidere
som var fullstendig umenneskelige i sin korrekte utførelse av
arbeidet. Slik er ikke de moderne fabrikker, man bar forlengst
innsett at hjemearbeidet i stor utstrekning bør overlates til
arbeiderne, som dog er mennesker og ikke maskiner.
En nødvendig følge av Taylors system var altså en mengde
trykte skjemaer, kort. Hver del av fabrikken, fra lager av
råstoffer til pakke- og ekspedisjonsavdelinger for den ferdige
vare, skal betraktes som en selvstendig bedrift, som bestiller,
mottar fra og leverer til de andre avdelinger. Alle ordrer
utstedes på skjemakort som følger produksjonen, og bvis
rubrikker for arbeider nr., maskin nr., timer, materialer, inspeksjon
o. s. v. utfylles efterbvert og med største nøiaktighet. Disse
kortene skal til slutt vende tilbake til planleggingskontoret, og
danner da ikke bare et teoretisk absolutt sikkert grunnlag for
beregning av selvkostende, men også for nye fremskritt og
forbedringer. Kortene skal også når som belst gi svar på bvor
meget det er ute eller inne på lager av et hvilket som belst
materiale eller verktøi, og varsle automatisk når tiden er inne
til å supplere lagrene, levere produkter fra den ene avdeling
til den annen o. s. v. Disse kortsystemene blev efterbvert av
begeistrede taylorister utviklet til vidundere av sinnrikhet
inntil de overskred alle grenser for menneskelighet. Selv det
mest fullkomne kortsystem kan ikke erstatte ansvarsfølelse,
kameratskap og andre gode menneskelige egenskaper, som først
og fremst må fremelskes, skal en organisasjon være
virkelig god.
Det var Taylors medarbeider Gantt som skulde føre
taylor-ismen inn i sin mere utviklede form, som er blitt kalt scientific
management, «videnskapelig arbeidsledelse». Det karakteristiske
for den er at det tas mer hensyn til det menneskelige moment
i kombinasjonen mennesket og maskinen. Taylors prinsipper
er de grunnleggende, men istedenfor å opdra arbeiderne til en
slags høiere automater, legges vekten på å fremme deres
faglige dyktighet med en viss grad av frihet til å innrette sig
som de selv synes er riktigst, selv om de skulde komme i skade
for å forbruke noen kalorier mer i muskelarbeidet enn om de
holdt sig strengt til Taylor. Formennene skal heller ikke redu-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
