Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fra Taylor til Stakanov
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DEN RUSSISKE SLOMSETHET
147
ning. Om en av hans norske medarbeidere vet jeg at han
huserte voldsomt med kone, døtre og hushjelp for å få dem til
å rasjonalisere kjøkkenarbeidet.
I en moderne, rasjonalisert bedrift prøver ledelsen å få
mest mulig ydelse av hver enkelt arbeider, uten at det skal
gå ut over arbeiderens helse og arbeidshumør. For å
stimulere arbeideren til å gjøre sitt beste, hadde man allerede far
Taylors tid akkord-systemet, hvor arbeideren får lønn efter
sitt arbeide. Taylor utarbeidet flere premie-systemer, som
skulde stimulere og samtidig gi følelse av sikkerhet.
Arbeideren har f. eks. en fast daglønn, som biir hans
minimumsfortjeneste. Ethvert arbeide han får er beregnet på forhånd til
å kunne utfares i løpet av en viss tid, og denne tid vil
arbeideren alltid være i stand til å nedsette. Gjør han da f. eks,
arbeidet på to timer kortere tid enn antatt, skal han ha to
timers ekstralønn for det. Denne ekstralønn kan være så
stor som den vanlige timelønn eller utgjøre en viss procent av
den, det avhenger av de forskjellige systemer. Hvordan man i de
forskjellige industriland har forsøkt å stimulere arbeideren ved
å gi ham gode kår i og utenfor arbeidsplassen, skal vi komme
tilbake til i neste kapitel.
Det er ganske interessant å se at fagorganiserte arbeidere i
Europa, som til å begynne med ikke vilde vite av slike
systemer, har gått med på dem, og at i Sovjetunionen brukes
det meget vidtdrevne premiesystemer som i høi grad
tilgodeser de arbeidere som kan presse ydelsen op.
Den russiske arbeider er kjent for å være unøiaktig, doven
og slomsete i en grad som har drevet fabrikklederen til
fortvilelse, og selv i de senere år har man ikke kunnet regne
en russisk arbeiders gjennemsnittlige produksjonsevne til
mer enn noe mellem en femtedel og en åttendedel av en tysk
eller engelsk. De forskjellige akkord- og premiesystemer
kunde ikke rette nevneverdig på dette forhold. Det verste var
at den russiske arbeider ved sin utrolige skjødesløshet når
som helst kunde bringe kostbart og vanskelig erstattbart
maskineri i fare. I det stykke skal russerne være som gutter.
De har den samme naive begeistring over teknikk, men lider
også av en plagsom ødeleggelseslyst, og har moro av å se
«hvordan det går» når de slipper spiker inn i tannhjulene.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
