Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Arbeidervern og velferdsbevegelse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DEN FØRSTE INDUSTRIALISMES ONDE SÆD
155
Flere av de tall som er anført, skulde være fellende beviser
for at det er industrien, maskinen, som har ødelagt
engelskmennene. Hovedresultatet synes å være at sundhetstilstanden
er fin i landbruket og i de erhverv som ikke har noe med
arbeide i industrien å gjøre, og dårlig blandt industriarbeiderne.
Det vilde dog være en forhastet slutning, iallfall om maskinens
virkning på menneskene i våre dager. Det er ikke så enkelt.
Vi må blandt annet huske på at disse tufsene som dannet en
så bedrøvelig stor andel av rekruttmaterialet fra industribyene,
de var ikke virkelige arbeidere. For det aller meste var de
arbeidsløse og levde på understøttelser. Når noen av dem en
gang i mellem fikk en jobb, varte det sjelden lenge: arbeidet
blev for stritt, og de måtte slutte. Men disse resultater bærer
allikevel frem en fryktelig anklage mot maskinen, ikke som
den har utviklet sig i industrilandene idag, men som den var,
efter den første industrielle revolusjon. Disse stakkars
undermålere av noen «cockneys», med innfallent bryst, store hoder
på tynne halser, tynne armer og pipestilker til ben, de var
nemesis efter alle menneskenes synder med maskinen under og
efter den første industrielle revolusjon. De var efterkommere
av maskinens første ofre i industrialismens pirat-periode, født
og opvokset i slummen, de altfor store rester av de
elendighetens byer industrien hadde skapt under de tre første
generasjoner efter James Watts, frukter av industrialismens første,
onde utsæd. Og disse frukter må England trekkes med ennå
i lange tider, selv om det arbeides energisk på å avskaffe de
forhold som skaper et så undermåls menneskemateriale.
Arbeiderens liv og helse er avhengig både av forholdene
på arbeidsplassen og forholdene han lever under i sin fritid.
De siste innvirker voldsomt på familien, på ektefelle og barn,
og er igjen avhengig av mange ting, real-arbeidslønnen, den
sosiale utvikling i samfundet o. s. v. Til tross for mange
forbedringer er både dødeligheten og sykeligheten fremdeles høiere
blandt industriarbeiderne enn blandt folket i sin almindelighet.
Denne høie dødelighet skyldes først og fremst ulykker, for det
annet lungesykdommer som har dårlige forhold på
arbeidsplassen som sin direkte årsak. Og til tross for at vi nå i de
fleste tilfelle vet hvordan vi skal organisere fabrikkene og
innrette maskinene efter menneskenes krav, slik at de ikke
ii — Georg Rrochmann.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
