Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Arbeidervern og velferdsbevegelse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
156
MASKINENS KRAFT TIL GODT OG ONDT
virker nedbrytende på helsen, så er det fremdeles så at
industrien stort sett virker nedsettende på arbeidernes humør, og
frembringer en mindreverdighetsfølelse hos dem som er årsak
til, forverrer og forlenger sykdommer og invaliditet.
Industrien har skapt risiko for ulykker, for yrkessykdommer, den
har virket opløsende på familielivet, gjort arbeideren hjemløs
og ensom, avhengig av usikre jobber og svingende lønninger;
den har ribbet landsbygden for arbeidskraft, overfylt byene og
skapt en mengde vanskelige sosiale problemer som ikke fantes
i jordbrukets og håndverkets tid. Industrien har i mange
tilfelle virket undergravende på arbeidernes helbred og endog på
hele folkets moral, den har forsåvidt betydd og betyr
fremdeles en fare for vår sivilisasjon.
Mot alle disse klager kan innvendes at industrien allerede
har vist at den kan være en av de mest virksomme midler til
å forlenge livet, heve levestandard og helse. Og hvis den
viden vi allerede har på området, blev tatt i bruk, kunde
«maskinen» bringes til å bli enda mer velsignelsesrik, mens
dens onde sider kan minskes overordentlig. Misbruket av
maskinen har ført til degenerasjon av menneskematerialet, som
vi har bragt frem eksempler på, men det er allikevel i de
havebyer som storindustrien har skapt, at vi finner de laveste
dødelighetstall, den lengste gjennemsnittlige levetid og den
beste «form» hos befolkningen.
Forståelsen av at det gjelder å beskytte arbeidernes liv og
helse våknet sent, og gav sig små utslag i lovgivningen. Den
ellers så grusomme og religiøst fanatiske hersker Filip II av
Spania var en av de første som har utstedt lover som sikter
på arbeidervern. I 1679 oprettet han åtte timers arbeidsdag
for grubearbeidere. — Da den første industrielle revolusjon
satte inn, var det ingen lover som kunde forhindre
arbeidsgiverne i å plyndre arbeiderne for deres arbeidskraft, helse og
liv. Denne frihet blev utnyttet med stor hensynsløshet og
medførte den største menneskelige elendighet historien kjenner.
(Sml. side 2.) Å innføre forbedringer måtte være hver enkelt
arbeidsgivers privatsak, og det viser sig da at det var noen
av dem som prøvde sig med sosiale reformer. En av dem,
Dale, uttalte i 1792 at jo mer penger han skuflet (sterkt
uttrykk!) i sine arbeidere, desto hurtigere gjorde Gud ham rik.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
